Utvikling og spredning av antibiotikaresistens skjer i hovedsak som følge av at bakterier blir eksponert for antibiotika i forbindelse med behandling av infeksjoner hos dyr og mennesker. All bruk av antibiotika vil derfor i prinsippet kunne medføre utvikling av antibiotikaresistens.

Resistens mot antibiotika hos sykdomsfremkallende bakterier er et alvorlig og økende problem – både hos dyr og menneske. Både av hensyn til dyrehelsa, folkehelse og mattrygghet er det derfor viktig å bruke antibiotika riktig og bare når det er nødvendig. For å bidra til riktig bruk av antibakterielle midler er det utarbeidet terapianbefalinger for produksjonsdyr, for hest og for hund og katt. Disse er tilgjengelige fra nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter.

Lavt forbruk av antibiotika og lav forekomst av antibiotikaresistens i Norge

Situasjonen i Norge er foreløpig gunstig. Norge er av de landene som bruker minst antibiotika til dyr og som også har lavest forekomst av antibiotikaresistente bakterier i dyrepopulasjonen. Vi ser imidlertid at det oftere påvises mer resistente bakterier nå enn for noen år siden, også i Norge.

Situasjonen i Norge påvirkes av hvor mye antibiotika som benyttes til dyr (og mennesker) i Norge, men også av faktorer som påvirker smittespredning slik som hygiene, dyretetthet, kjøp og salg av dyr etc. Resistente bakterier kan spres mellom forskjellige dyrearter, og mellom dyr og mennesker, i tillegg kan resistensegenskaper spres mellom ulike bakteriearter. Spredning kan skje indirekte via mat og fôr, ved direkte kontakt, eller via handel med dyr, dyreprodukter, mat og fôr, og også gjennom menneskers (og dyrs) reiseaktivitet.

Den globale situasjonen påvirker slik også situasjonen i Norge. Tiltak, både nasjonalt og internasjonalt, for å forebygge utvikling og spredning av antibiotikaresistens er derfor viktig for å bevare den gunstige situasjonen.

Overvåking av antibiotikaforbruk hos dyr

Forbruket av antibiotika til dyr, inkludert oppdrettsfisk, publiseres i de årlige NORM-VET rapportene. Slike data er viktige for å kunne måle effekten av tiltak for å redusere forbruket men også for å kunne følge med på om bruken av antibiotika er i tråd med gjeldende policy. Forbruksdata er også viktige for å forstå både utviklingen av og forekomsten av antibiotikaresistens.

Overvåking av antibiotikaresistens hos dyr og i mat

I regi av Norsk Overvåkingsprogram for antibiotikaResistens i Mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) overvåkes resistensutvikling over tid, og dataene danner grunnlag for å følge trender. 

→ Her kan du lese mer om overvåkingsprogrammet og laste ned årsrapportene i NORM-VET

Meldepliktige antibiotikaresistente bakterier

Forskrift om varsel og melding om sykdom hos dyr ble i 2019 endret til å inkludere meldeplikt for visse antibiotikaresistente bakterier. I praksis betyr dette at veterinærer og norske laboratorier ved påvisning av disse skal melde fra til Mattilsynet via skjemaet Meld fra om resistente bakterier (skjemaet er også tilgjengelig på nynorsk). Når prøver sendes til analyse for undersøkelse i laboratorium utenfor Norge, skal melding til Mattilsynet sendes av veterinær som er ansvarlig for prøvetakingen.

I løpet av 2021 vil vi får nytt dyrehelseregelverk i Norge, som også fører til at forskrift om varsel og melding om sykdom hos dyr blir oppdatert. Det vil da kunne komme endringer også for antibiotikaresistente bakterier. Hvilke antibiotikaresistente bakterier som til enhver tid er meldepliktig kommer fram av vedleggene i Forskrift om dyrehelse (Dyrehelseforskriften).

Her finner du «Retningslinjer for håndtering av kjæledyr og hest smittet med resistente bakterier».

• Innsending av antibiotikaresistente bakterier til nasjonalt referanselaboratorium (NRL-AMR)

  Antibiotikaresistens kan være forårsaket av mange forskjellige mekanismer. For å vite hvilke mekanismer som er til stede, samt å kunne sammenlikne isolater, er det ofte behov for å karakterisere bakterieisolatene ved hjelp av genetiske metoder. Dette danner grunnlag for:

  • Overvåking av forekomst og for å undersøke om en eventuell endring i resistens er forårsaket av spesielle mobile genetiske elementer (f.eks. plasmider)
  • Identifisering av ukjente utbrudd (f.eks. MRSA/MRSP i et geografisk område eller knyttet til en klinikk)

  Følgende isolater er ønsket innsendt til NRL-AMR ved Veterinærinstituttet slik at den nasjonale situasjonen kan overvåkes:

  • Kolistinresistente Enterobacteriaceae
  • ESBL/AmpC produserende Enterobacteriaceae (Enterobacteriaceae resistente mot 3. og/eller 4. generasjons cefalosporiner)
  • Karbapenemaseproduserende/ karbapenemresistente Enterobacteriaceae, samt karbapenemresistente Pseudomonas og Acinetobacter
  • Linezolidresistente Enterococcus faecium og E. faecalis
  • MRSA (Meticillinresistente Staphylococcus aureus)
  • MRSP (Meticillinresistente Staphylococcus pseudintermedius)

  Ta alltid kontakt med NRL-AMR for nærmere avtale om innsendelse av isolater.

  NRL-AMR kan nås på e-post: NRL-AMR@vetinst.no

Antibiotikaresistensforskning ved Veterinærinstituttet

Antimikrobiell resistens (AMR) er et av Veterinærinstituttets satsingsområder og et sentralt tema i instituttets visjon for Én helse. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er regnet som en av de største helseutfordringene verden står overfor. Veterinærinstituttet er sterkt involvert i forskningsprosjekter som studerer utvikling, forekomst og spredning av antibiotikaresistens, samt tiltak for å forebygge og redusere denne utviklingen.

→ Les mer om vår forskning på antibiotikaresistens her.

Lenker til noen andre overvåkningsrapporter

• Denmark. DANMAP. Use of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in bacteria from food animals, food and humans in Denmark. (www.danmap.org).
• Sweden. SWEDRES-SVARM. Use of antimicrobials and occurrence of antimicrobial resistance in Sweden. (www.sva.se/en/Antibiotika/SVARM-reports/).
•  EU/EØS rapporter resistens (European Food Safety Authority)
• EU/EØS rapporter forbruk (European Medicines Agency)