Det viser resultater fra overvåkingen i 2017 av antibiotikaforbruk til dyr, samt antibiotikaresistens i bakterier fra dyr og i mat i overvåkingsprogrammet NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler).
Veterinærinstituttet koordinerer overvåkingsprogrammet NORM-VET på oppdrag for Mattilsynet, samt overvåkningen av antibiotikaforbruket til dyr.
I 2017 ble det brukt 5 528 kg antibiotika til matproduserende landdyr. Det er en nedgang på cirka 10 % sammenlignet med 2013 og cirka 40 % siden 1995.
- Dette reflekterer at husdyrnæringen i Norge, sammen med veterinærer og bønder, i lang tid har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr – både gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.
Forbruk av antibiotika til oppdrettsfisk er fortsatt historisk lavt og var i 2017 på 535 kg (rensefisk utelatt). Forbruket av antibiotika til hund og katt var på 359 kg i 2017 og er på god vei nedover.
Bruk av antibiotika viktige for humanmedisinen
Årets NORM-VET rapport viser også at veterinærene i Norge fortsatt skriver ut minimale mengder av de kritisk viktige antibiotika som har høy prioritet for humanmedisinen, det vil si antibiotika som kan være siste mulighet for å kunne behandle enkelte bakteriesykdommer hos mennesker.
Lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier
Resultatene fra NORM-VET 2017 bekrefter at det er lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos dyr (storfe, svin og hest) og i mat i Norge. Tilsvarende er det kun enkeltfunn av bakterier som er resistente mot tredje generasjons cefalosporiner, som hører til de kritisk viktige antibiotika for humanmedisinen
Både i nasjonal og internasjonal overvåking legges det stadig mer vekt på å undersøke for bakterier som er resistente mot kritisk viktige antibiotika.
- Vi må forvente å gjøre enkeltfunn av slike cefalosporin-resistente bakterier fra dyr og mat, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl som leder arbeidet med NORM-VET på Veterinærinstituttet.
Årsaken er at forekomsten påvirkes av hva som skjer i både i Norge og ellers i verden.
- Selv om forbruk av denne typen antibiotika er svært begrenset til dyr i Norge og ikke brukes til matproduserende dyr i det hele tatt, så vil bakteriene kunne spres til både dyr og mat fra andre kilder hvor forekomsten er større, sier Urdahl.
Et annet kritisk viktig antibiotikum, og som er et av sistevalgene for behandling av nettopp cefalosporin-resistente bakterier, er karbapenemer.
- Karbapenemresistente bakterier har aldri blitt påvist fra dyr eller mat produsert i Norge. Dette er en type resistens som er rapportert fra dyr internasjonalt og som det er bekymring for skal etableres og spres i store dyrepopulasjoner. Det er derfor viktig å følge med på situasjonen også i Norge, sier Urdahl.
Avlspopulasjonen av fjørfe fri for MRSA
Spesielt for 2017 var at hele fjørfeavlspopulasjonen ble undersøkt ekstra grundig med flere prøvetakinger gjennom året.
- Dette gjør at vi med stor sikkerhet kan si at norske avlsbesetninger for fjørfe mest sannsynlig er fri for MRSA, det vil si Stafylokokk-bakterier som har utviklet resistens mot en type penicilliner - betalaktamer -, som er en viktig gruppe av antibakterielle midler, sier Urdahl.
Det å ha god kunnskap om MRSA hos andre dyrepopulasjoner er viktig i arbeidet som gjøres for å holde norsk svinepopulasjon fri for MRSA, fortsetter hun.
Det var ellers begrensede funn av MRSA i de andre undersøkte dyrepopulasjonene i 2017. I det omfattende overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin ble det kun påvist tre besetninger med MRSA, og ingen av disse funnene var av den mest vanlige MRSA typen hos svin. MRSA ble også undersøkt i prøver fra 246 hester, og ble kun påvist fra en enkelt hest noe som indikerer en lav MRSA-forekomst også hos hest.
Kontaktpersoner
- Forbruk antibiotika: Seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet
- Forekomst resistens: Seniorforsker Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttet