Det ble tatt prøver fra områder med og uten kobberforurensing, fra totalt seks lokasjoner ved to separate tidspunkt. Lokasjonene besto av to aktive oppdrettsanlegg, to nedlagte anlegg, samt to kontrollområder bestående av ett kystnært område og ett område i Nordsjøen.

–Vi fant generelt lite antibiotikaresistens og også lite kobberresistens hos bakteriene. Likevel fant vi enkeltisolater som var resistente mot antibiotika som er regnet som særs viktige til behandling av mennesker, noe som viser at disse tilføres det akvatiske miljøet f.eks. med kloakk eller avrenning fra land, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Det ble tatt prøver av sedimentet på havbunnen, av sjøvann, alger og ulike bløtdyr som blåskjell og albueskjell. Prøvene ble undersøkt for marine bakterier i slekten Vibrio, hvor noen kan gi sykdom hos fisk eller mennesker, samt tarmbakterien E. coli som tilføres havet/sjøen med kloakk og avrenning fra land.

Bruk av antibiotika til fisk i Norge er svært lav. Det dokumenteres i de årlige NORM/NORM-VET rapportene. Det ble benyttet mye antibiotika i akvakulturens tidlige år, men ved innføring av vaksiner klarte man å få ned forbruket drastisk og i over 20 år har forbruket ligget på et svært lavt nivå.

–Dette vedvarende lave forbruket tilsier at utvikling av antibiotikaresistens som følge av bruk av antibiotika nærmest må regnes som ikke-eksisterende innen fiskeoppdrettsnæringen, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.   

Kobber er et tungmetall som benyttes for å hindre begroing i akvakulturanlegg og også som tilskudd i fiskefôr. Dette har resultert i høye konsentrasjoner av kobber i sedimentene under merdene. Tungmetall, også i lave konsentrasjoner som ikke hemmer bakterier, kan påvirke bakteriene slik at både tungmetall- og antibiotikaresistens utvikles.

–Bakterier vil forsøke å beskytte seg mot stoffer som antibiotika og tungmetaller, og kan slik utvikle resistens mot begge deler, forklarer Urdahl.

Til tross for høye forurensingsnivåer av kobber, var det ingen tydelige tegn til at dette har ført til  resistensutvikling hos bakteriene.

–Dette var imidlertid en liten studie med få lokalisasjoner inkludert, og en mer utvidet kartlegging med flere lokalisasjoner inkludert er nødvendig for å kunne se om disse resultatene er gjeldende.

Rapporten kan lastes den fra Havforskningsinstituttets nettsider.

Her kan du lese Havforskningsinstituttets nettmelding om rapporten.