Regjeringens nåværende nasjonale strategi mot antibiotikaresistens fra 2015 til 2020 er utvidet til å gjelde ut 2021. Strategien har dannet utgangspunkt for handlingsplaner blant annet med mål om å redusere antibiotikaforbruket.

Oppdatert rapport

For å kunne videreføre innsatsen, oppnevnte Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet i 2020 en tverrsektoriell ekspertgruppe.

Gruppen fikk i oppdrag å oppdatere 2014 rapporten «Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak". Den nye rapporten har et Én helse-perspektiv, og Veterinærinstituttet har bidratt på dyre- og matsiden.

Sentrale tiltak

Ekspertgruppen trekker blant annet frem viktigheten av tverrsektorielt arbeid med fokus på å begrense utvikling og spredningen av antibiotikaresistens. Sentrale tiltak vil fortsatt være knyttet til å redusere behovet for antibiotika, øke treffsikkerheten ved antibiotikaforskrivning og hindre spredning av resistente bakterier.

Rapporten påpeker også at det er knyttet store kunnskapshull til hvilken rolle miljøet spiller for utvikling og spredning av resistente bakterier og resistensgener.

-Den overordnede strategiske utfordringen er hvordan Norge kan opprettholde sin gode nasjonale situasjon med lite antibiotikaresistens både hos mennesker og dyr, sier Anne Margrete Urdahl, seniorforsker og fagansvarlig for antibiotikaresistens ved Veterinærinstituttet.

Lavt forbruk

Rapporten viser til at forbruket av antibiotika til dyr er lavt i Norge, en gunstig situasjon det er ønskelig å opprettholde.

-For å bevare den gunstige situasjonen er det viktig med forebyggende helsearbeid for friske dyr behøver jo ikke antibiotika, sier Kari Grave, seniorforsker og fagansvarlig for antibiotikaforbruk ved Veterinærinstituttet.

Last ned og les mer om rapporten hos Folkehelseinstituttet

Kunnskap og status om antibiotikaresistens (Folkehelseinstituttet)

Antibiotikaresistens: Trenger mer kunnskap om miljø (Miljødirektoratet)