Det er den såkalte ESVAC-rapporten (The European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption), som oppsummerer antibiotikabruken til produksjonsdyr i 2022. Den viser også trender i forbruket i Europa tilbake til 2011. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) står bak rapporten og Veterinærinstituttet har bidratt med de norske tallene.

–All bruk av antibiotika trigger utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Nedgangen i forbruk er viktig for å beholde virksomme antibiotika for dyr og mennesker. Norge er ingen isolert øy med tanke på antibiotikaresistens, og vi påvirkes av valg som tas i andre land. Vi importerer bakterier i mat og gjennom dyr og mennesker som krysser grensene. Reduksjon av antibiotikaforbruk i Europa og resten verden er også godt nytt for Norge, sier seniorforsker Kari Olli Helgesen ved Veterinærinstituttet.

Redusert bruk av antibiotika med særlig betydning for humanhelse

For de 25 landene som har levert forbruksdata siden 2011, har det vært en samlet reduksjon i forbruk relatert til dyrepopulasjon på 53 %. Bare fra 2021 til 2022 har disse landene samlet redusert forbruket sitt med 12,4 %. For fire antibiotikaklasserer er det anbefalt en restriktiv bruk i veterinærmedisin fordi de er viktige for human helse. Bruken av disse er redusert med mellom 24,7 og 89,7 % på 11 år. I EU er det satt et mål om generell reduksjon på 50 % i forbruk innen 2030 ut fra referanseåret 2018. Reduksjonen fire år inn i perioden er 28,3 %.

Nedgang også globalt

Verdens dyrehelseorganisasjon har siden 2015 bedt land om å rapportere antibiotikaforbruk til dyr, noe som gir et verktøy for å følge globalt forbruk.2019-data ble rapportert tidligere i år og disse var samlet inn fra 110 land. For 80 land kunne forbruket følges tilbake til 2017, og i løpet av disse tre årene har det vært en nedgang på 13 % i forbruk relatert til dyrepopulasjonen. Under en global ministerkonferanse om antibiotikaresistens i 2022 med 45 deltagende land, var det enighet om å redusere forbruket til produksjonsdyr med 30-50 % innen 2030.

Antibiotikabruk gir antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens fortsetter å være en global helse- og dyrehelsetrussel. Antibiotika fører til et seleksjonspress, hvor bakteriene som overleverer behandlingen, dvs. bakteriene som er resistente, gir opphav til en ny generasjon med resistente bakterier. Mengden  antibiotika som brukes er assosiert med forekomst av resistens hos bakterier fra dyr, som igjen er assosiert med forekomst av resistens hos bakterier fra mennesker(JIACRA III). Av disse grunnene er antibiotikaforbruk til dyr også av betydning i et «One Health»-perspektiv.

Norge med historisk lavt forbruk i 2022

Norge har en lang historie med innsamling av forbruksdata av antibiotika til dyr; fra 1981 for oppdrettsfisk og siden 1993 for alle dyr. Siden 2011 har Norge levert forbruksdata til den frivillige europeiske datainnsamlingen,ESVAC. Data fra og med 2014 har i tillegg blitt rapportert til den internasjonale dyrehelseorganisasjonen, WOAH.

For 2022 ble det rapportert det laveste forbruket av antibiotika til produksjonsdyr i Norge på de 30 årene data har vært samlet inn.