I Norge er det generelt en lav forekomst av kinolonresistens i E. coli fra dyr. Fjørfe (kalkun og kylling) er internasjonalt assosiert med høy forekomst av kinolonresistente E. coli, men også andre dyr og mennesker kan være bærere av bakterier med slik resistens.
Smittestoff og resistensmekanismer
E. coli fokuseres på da den benyttes som indikator for antibiotikaresistens i overvåkingssammenheng, men kinolonresistens kan også forekomme hos andre Enterobacterales, inkludert Salmonella spp. og Klebsiella spp.
Fluorokinoloner, som er en undergruppe av kinoloner, er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) klassifisert som kritisk viktige antibakterielle midler, og skal fortrinnsvis brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker. Det Europeiske legemiddelverket (EMA) har plassert kinoloner i Kategori B: midler som det anbefales at kun brukes i begrenset omfang til dyr.
Det er ulike mekanismer som kan være årsak til kinolonresistens. En av årsakene kan være mutasjoner i bakteriens DNA, i genene gyrA, gyrB, parC, og parE, som koder for viktige enzymer i bakterien. Slike mutasjoner kan føre til endringer i målmolekylet til kinolonene. Dette gjør at kinolonene ikke lenger klarer å binde seg til målmolekylene, og gjør bakterien resistent. Denne typen resistens er ikke overførbar til andre bakterier.
Såkalt plasmidmediert kinolonresistens (PMQR) kan være overførbar, og fører til redusert følsomhet for kinoloner. Det er flere forskjellige gener som kan være plasmidmedierte og årsak til redusert følsomhet for kinoloner (qnrB, qnrS, qnrA, qnrD, qnrVC, qepA, oqxAB, aac(6’)-1b- cr).
Bakterien skilles ut med avføring og smitter oralt ved inntak av forurenset vann, fôr eller mat.
Sykdomstegn og diagnostikk
Både dyr og mennesker kan ha resistente bakterier som en del av mikrobefloraen i tarmen uten at de blir syke.
Hos mennesker er antall infeksjoner forårsaket av bakterier med resistens mot kinoloner, økende. Dette kommer fram i overvåkingsdata både nasjonalt og internasjonalt.
Diagnostikk
Diagnostiske prøver dyrkes på ikke-selektivt medium, og kinolonresistente bakterier blir da påvist etter følsomhetstesting. I overvåkning benyttes noen ganger en selektiv metode til isolering av kinolonresistente E. coli, der dyrking skjer på spesialmedium tilsatt kinoloner. Videre analyse for påvisning av fenotype og genotype kan deretter gjøres bl. a. ved bruk av helgenomsekvensering.
Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens (NRL-AMR) hos bakterier fra fôr, dyr og mat.
NRL-AMR kan kontaktes på e-post: NRL-AMR@vetinst.no.
Forekomst
Generelt er det en lav forekomst av kinolonresistens hos E. coli fra dyr i Norge, og historiske data fra overvåkingsprogrammet for resistens hos mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET) tyder på at forekomsten av denne typen resistens for de fleste dyrearter har ligget omtrent på det samme nivået siden de første undersøkelsene ble gjort i 2000. Hos slaktekylling er det de siste årene sett en økning av kinolonresistens hos E. coli.
Undersøkelser av helgenomdata viser at mutasjoner i kromosomale gener (gyrA, gyrB, parC og parE) er den vanligste årsaken til kinolonresistens i QREC fra norsk husdyrproduksjon.
Forekomsten av kinolonresistens hos E. coli fra dyr i andre europeiske land er varierende, men svært høy i enkelte av landene (over 80 prosent) selv ved bruk av tradisjonell/ikke-selektiv metodikk for påvisning.
Overvåking
I overvåkingsprogrammet NORM-VET, undersøkes E. coli for følsomhet mot kinoloner. Det har også enkelte år vært inkludert selektiv metodikk for påvisning av QREC.
Tiltak
Resistens mot fluorokinoloner er meldepliktig for å skaffe epidemiologisk oversikt, men det settes ikke inn tiltak fra det offentlige ved funn av disse bakteriene. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av kjæledyr og hest smittet med resistente bakterier, inkludert fluorokinolonresistente Enterobacterales.
Resistente bakterier kan finnes i avføringen til friske dyr. Det er derfor viktig med god slaktehygiene. For å hindre smitte av antibiotikaresistente bakterier via mat til mennesker er det viktig med god kjøkkenhygiene – unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc., samt tilstrekkelig gjennomstekning/koking av kjøttet.
Oppdatert november 2021