Bakterien Streptococcus dysgalactiae er en viktig årsak til utbrudd av både leddbetennelse hos lam og jurbetennelse hos melkekyr i Norge. Infeksjonene er et økende problem i norsk sauenæring og melkeproduksjon og fører til redusert dyrevelferd, økt bruk av antibiotika og redusert produksjonsutbytte.

Grunnlag for oppdaterte råd

– Målet med doktorgradsprosjektet var å finne ut hvordan disse bakteriene spres og gir sykdom hos sau og melkeku i Norge. Dette gir grunnlag for oppdaterte råd for norske saue- og melkekuprodusenter for å forebygge infeksjoner med S. dysgalactiae, sier Marit Smistad.

Smistads forskning har blitt gjennomført ved Veterinærinstituttet i samarbeid med Tine, og er finansiert av fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), samt Animalia og Tine. I sin studie har Smistad påvist at risikofaktorer for infeksjon hos dyrene er forbundet med noen former for modernisering og intensivering av husdyrholdet.

– Den økte forekomsten av disse streptokokkinfeksjonene skyldes trolig endrede driftsforhold rundt dyrene, forklarer hun.

Modernisering og intensivering

Smistad har utført spørreundersøkelser blant bønder, tatt prøver og gjort bakteriologiske undersøkelser i besetninger. En viktig del av arbeidet var også DNA-sekvensering av bakterieisolater for å beskrive risikofaktorer for infeksjoner, samt påvise bakteriekilder og undersøke om noen bakterievarianter er mer tilpasset bestemte dyrearter eller mer sykdomsfremkallende enn andre.

– Vi identifiserte flere risikofaktorer knyttet til moderne driftsformer. Større saueflokker med mer enn to lam født per søye hadde økt risiko for utbrudd av smittsom leddbetennelse hos lam. Jurbetennelse forårsaket av S. dysgalactiae var vanligere i melkekubesetninger som var oppstallet i løsdriftsfjøs sammenlignet med båsfjøs. Og visse typer fjøsgulv var en risikofaktor for infeksjoner i både saueflokker og melkekufjøs, forteller Smistad.

Fantes i de fleste besetninger

Ved å samle inn prøver fra saueflokker og melkekubesetninger, kunne forskerne se at S. dysgalactiae fantes i de fleste besetningene de besøkte.

– Bakterien ser ut til å trives best på verten, men overlever også en stund i miljøet. Vi fant den i en stor andel prøver fra liggebåser og fra melkingsutstyr, noe som peker mot at disse punktene kan spille en rolle i indirekte smitteoverføring mellom dyr.

Forskerne fant også at S. dysgalactiae likte seg spesielt godt i sår, og det gjaldt hos både sau og melkeku.

– Det er sannsynlig at sår kan fungere som et oppformeringssted for bakterien. Forebygging av sår hos dyrene kan derfor være et viktig tiltak for å redusere infeksjonspresset i en besetning, sier Smistad.

Finnes naturlig i de fleste fjøs

Undersøkelser av bakteriens arvestoff ved sekvensering viste at lignende, nært beslektede bakterievarianter ble funnet i besetninger med stor geografisk avstand, og de ble funnet både hos melkeku og sau. Det ble også funnet nært beslektede bakterievarianter i friske kontrollbesetninger og i besetninger med sjukdomsproblemer.

– Resultatene viser at bakterien er naturlig til stede i de fleste fjøs, og kan slå til og gi sykdom under visse omstendigheter. Derfor bør våre funn angående risikoen ved enkelte driftsforhold danne grunnlag for nye og oppdaterte råd til bønder, slik at vi kan forebygge sykdom, sier Smistad.