Rapporten oppsummerer resultatene fra overvåkningsprogrammet NORM-VET 2021, samt bruk av antibiotika til dyr. Mattilsynet er oppdragsgiver for Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET).
-Antibiotikaresistens er et godt eksempel på hvordan helse hos mennesker og dyr henger sammen. Norge har generelt friske dyr og bruker derfor lite antibiotika. Lavt forbruk reduserer faren for resistensutvikling i hele samfunnet. Her gjør næringene og dyreeierne en stor innsats i samarbeid med helsetjenester, forvaltning og kunnskapsmiljøer. Gode resultater bør ikke bli en sovepute og med NORM-VET følger vi situasjonen nøye, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.
NORM-VET dokumenterer forekomsten av antibiotikaresistens hos dyr og i mat, samt følger trender over tid. Data fra NORM-VET kan benyttes til risikovurderinger og identifisering av kunnskapshull, samt til å se på sammenhengen mellom forekomst av antibiotikaresistens og bruken av antibiotika.
-Resultatene fra overvåkingen av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat i 2021 bekrefter at situasjonen i Norge er god. Forekomsten av multiresistente bakterier, altså resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser, samt resistente bakterier av særlig interesse er fremdeles lav, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.
Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020, som ble forlenget ut 2021, ble det satt mål om reduksjon av forbruk av antibiotika. Disse målene ble oppnådd for matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt og omlag 98-99 prosent lavere enn i toppåret 1987.
Status for antibiotikaresistens
I 2021 ble det blant annet undersøkt bakterier fra jurbetennelse hos ku. Majoriteten av disse bakteriene var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det var lite multiresistente bakterier. Bakteriene som ble undersøkt var Escherichia coli, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus uberis.
Fra friske produksjonsdyr ble det undersøkt blindtarmsprøver fra storfe under ett år og fra slaktegris. Fra disse prøvene ble det isolert bakterier som benyttes som indikatorer for å måle antibiotikaresistens; E. coli og enterokokker. Majoriteten av disse bakteriene var fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for. Det var lite multiresistente bakterier, og svært lite av resistensformer av spesiell betydning for behandling av mennesker slik som E. coli resistente mot 3.-4. generasjons cefalosporiner. Hos storfe har situasjonen vært relativt stabil siden 2015, mens det hos gris har vært en økning i andelen E. coli som er fullt følsomme siden 2015, dog med en liten nedgang i 2021 sammenliknet med 2019.
Kjøttprøver fra storfe og svin ble undersøkt for forekomst av E. coli resistente mot 3.-4. generasjons cefalosporiner. Kun en av prøvene med svinekjøtt var positive (O,3 %).
E. coli indikatorbakterier fra hest ble også undersøkt. Også fra hest var majoriteten av bakteriene fullt følsomme, og lite multiresistente bakterier ble påvist. Dette samsvarer med resultatene fra 2017 da hest sist ble undersøkt. De samme hestene ble også undersøkt for bærerskap av MRSA, dvs. meticillinresistente stafylokokker, på slimhinnene i nesen uten funn.
Karbapenemresistente Enterobacterales har ikke blitt påvist fra dyr eller mat i Norge. Dette gjelder også for 2021. Dette er svært multiresistente bakterier som de siste årene har fått et økende omfang som årsak til infeksjoner hos mennesker.
Av zoonotiske bakterier som kan smitte mellom dyr og mennesker, ble det i 2021 undersøkt 25 Salmonella-isolater fra dyr, hhv. fra fjørfe, hest, gris, sau, storfe, hund, katt og villsvin. Med unntak av ett isolat som var resistent mot kinoloner, var alle disse isolatene fullt følsomme. Det ble også sensitivitetstestet 15 Salmonella-isolater fra kjøtt som ikke var av norsk opprinnelse. Majoriteten av disse var også fullt følsomme, og kun ett isolat var multiresistent.
Campylobacter spp. ble isolert fra blindtarmsprøvene fra storfe under ett år og fra slaktegris. Også blant disse bakteriene var majoriteten fullt følsomme for de antibiotika de ble testet for, og det ble ikke påvist multiresistens.
Se video fra overrekkelse av Norm Norm-Vet-rapporten for 2021.
Bruk av antibiotika til dyr
I 2021 ble det solgt 4875 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er på samme nivå som i 2020. Av disse ble det solgt 4500 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 375 kg til kjæledyr (hund og katt). Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var på 953 kg i 2021.
Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som ble forlenget ut 2021, hadde som mål at forbruket av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende dyr skulle reduseres med 10 % fra 2013-2020. For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det, fra 2013-2021, en reduksjon i forbruket på 25 % målt i kg aktivt stoff og 21 % når salget relateres til dyrepopulasjonen. For hund og katt var reduksjonen på 29 % sammenlignet med 2013 i kg aktivt stoff, mens målet var 30 % reduksjon. Hoveddelen av denne reduksjonen skjedde i perioden 2013-2017; fra 2019 har det vært en liten økning av forbruket til hund og katt.
Det er sannsynlig at noe av økningen skyldes økt antall hunder da det ble registrert 28 % flere hunder i 2021 sammenlignet med året før, sier Kari Olli Helgesen som er seniorforsker med ansvaret for fagområdet legemiddelforbruk ved Veterinærinstituttet.
For oppdrettsfisk var forbruket lavere enn det som var satt som mål for 2021 (1003 kg). Det samme var tilfelle om en relaterer salget til fiskepopulasjonen.
Slik målet i den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens var, har narasin blitt faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling (skjedde i 2016). Bruken av antibiotika til behandling har vært svært lavt i etterkant av utfasingen og i 2021 ble det ikke foretatt noen behandling med antibiotika i slaktekylling-flokker.
Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) har anbefalt å begrense bruken av enkelte antibakterielle midler til dyr; 3.-4. generasjons cefalosporiner, kinoloner (fluorokinoloner og andre kinoloner) og polymyksiner, på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa. Av disse antibakterielle midlene selges det kun kinoloner til matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Salget av kinoloner utgjør en svært liten andel (1,2 %) av totalsalget av veterinære antibakterielle midler til disse kategoriene og hovedparten brukes til oppdrettsfisk.
→ Her kan du lese hele rapporten.
Vil du vite mer? Hør podkasten om NORM NORM-VET.
Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, og Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet er gjester i en ny episode i VETpodden. Her oppsummerer de situasjonen når det gjelder antibiotikaresistens for mennesker og dyr i Norge.
Kontaktperson:
