Antimikrobiell resistens (AMR) omfatter resistens både hos bakterier, virus, sopp og encellede parasitter; såkalte mikroorganismer. Når legemidlene vi benytter til å behandle infeksjoner med slike mikroorganismer ikke lenger virker, kalles det antimikrobiell resistens. Da har mikroorganismene blitt resistente mot legemidlene. Mikroorganismer som er resistente mor legemidler, og også selve egenskapen eller genmaterialet som koder for AMR, kan spre seg mellom og innenfor dyre-, menneske-, plantepopulasjoner og migrere gjennom miljøet.

FNs landbruks- og matorganisasjon (FAO), Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH), Verdens helseorganisasjon (WHO), samt FNs Miljøprogram (UNEP) står sammen bak årets WAAW-kampanje.  AMR er en trussel mot mennesker, dyr, planter og miljø. Det berører oss alle. Derfor er årets tema en oppfordring til samarbeid på tvers av disse sektorene.  

-For å effektivt kunne behandle infeksjoner med bakterier, virus, sopp og parasitter også i framtiden må en bekjempe AMR og til det kreves det en global innsats og en «Én-helse»-tilnærming, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet. Denne helhetlige tilnærmingen anerkjenner at helse hos dyr, mennesker, planter og miljø er uløselig sammenvevd og avhengig av hverandre.

Les mer om WOAH og WAAW2022

Veterinærinstituttet driver overvåkning og forskning på antibiotika, soppdrepende- og antiparasitt medisiner. Antimikrobiell resistens er et av Veterinærinstituttets satsingsområder og et sentralt tema i instituttets visjon for «Én helse».

Antibiotikaresistens

Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er regnet som en av de største helseutfordringene verden står overfor. Veterinærinstituttet er sterkt involvert i forskningsprosjekter som studerer utvikling, forekomst og spredning av antibiotikaresistens, samt tiltak for å forebygge og redusere denne utviklingen. Veterinærinstituttet gjennomfører også på oppdrag fra Mattilsynet overvåkningsprogrammene NORM-VET og MRSA hos svin. Data fra overvåkingen og data over forbruk av antibiotika til dyr publiseres årlig i en rapport sammen med tilsvarende data fra humansiden.

Les mer om NORM-VET

-Antibiotikaresistens er et av områdene hvor Én helse-perspektivet er veldig tydelig. Forbruk av antibiotika påvirker resistensutvikling og spredning hos både mennesker, dyr og i miljø, og er slik sett deler av samme problem må håndteres på en god måte verden over for å unngå at vi i framtiden ikke skal kunne behandle bakterielle infeksjoner, seniorforsker Anne Margrete Urdahl, ved Veterinærinstituttet.

I Norge brukes det lite antibiotika til dyr sammenliknet med mange andre land, men utviklingen i Norge påvirkes også av hva som skjer i verden ellers. Veterinærinstituttet har nylig fått finansiert et prosjekt i Afrika. Les mer om prosjektet i Tanzania

Flere dør av resistent sopp

Hvert år dør omlag 1,5 millioner mennesker i verden av soppinfeksjoner. Antallet øker blant annet fordi soppen, slik som bakterier, utvikler resistens mot midlene som brukes til behandling.

- Resistens mot antibakterielle midler er godt kjent, mens resistens mot soppmidler får ikke den samme oppmerksomheten, og det til tross for at soppen i hurtig fart utvikler resistens mot soppmidlene som brukes til behandling av mennesker, dyr og planter. Resistens mot soppmidler er i ferd med å bli et problem på linje med antibiotikaresistens, sier Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Muggsoppen Aspergillus fumigatus kan forårsake alvorlige soppinfeksjoner hos mennesker og dyr og finnes overalt rundt oss, i jord, luft og vann. I flere europeiske land er det nå påvist redusert effekt mot soppmidler av typen azoler, en av bladflekksoppene som angriper hvete. Bruk av azoler mot sopp i landbruk og trevareindustri også kan trigge utvikling av resistens hos Aspergillus-soppen som kan gjøre mennesker og dyr syke. Veterinærinstituttet leder et prosjekt for å kartlegge status for azole-resistens i Norge.

Les mer om prosjektet Navazole her: 

Parasitter blir også resistente

Parasitter er en stor gruppe organismer som skaper problemer hos dyr, fisk og mennesker. Kjemisk behandling mot alle parasitter kan føre til at parasittene blir resistente mot behandlingen. Veterinærinstituttet jobber med veldig mange parasitter i vann, land og i lufta. Noen av disse er encellede parasitter, altså mikroorganismer.

Veterinærinstituttet leder prosjektet TEICON der man søker verktøy for kontroll av encellede parasitter uten bruk av antimikrobielle midler.

Les mer om prosjektet TEICON