NORM-VET står for Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler. Programmet dokumenterer forekomsten av antibiotikaresistens og følger trender over tid. Det utgis en årlig rapport sammen med NORM, dvs. overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens hos bakterier fra mennesker. Denne viser status både for antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika i Norge. Veterinærinstituttet har overlevert rapporten til Mattilsynet som er oppdragsgiver for NORM-VET.
I 2020 undersøkte NORM-VET prøver fra kylling- og kalkunflokker, samt av kyllingkjøtt. Prøvene ble undersøkt for både zoonotiske bakterier slik som Campylobacter og for vanlig forekommende tarmbakterier. Bakteriene ble så videre undersøkt for resistens mot flere forskjellige antimikrobielle midler. I tillegg ble prøvene undersøkt med spesielt sensitive metoder for påvisning av resistente bakterier som det er særlig fokus på da de potensielt kan ha betydning for folkehelsa. Eksempel på dette er E. coli-bakterier resistente mot bredspektrede cefalosporiner.
Bekrefter god effekt av tiltak i fjørfenæringen
Totalt sett viste undersøkelsene en lav forekomst av resistens og svært lite multiresistens, dvs. resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser hos bakteriene som ble testet. Det var også lav forekomst av E. coli-bakterier resistente mot bredspektrede cefalosporiner.
–De lave funnene av disse resistente bakteriene hos fjørfe samsvarer med funnene fra sist fjørfe ble undersøkt i 2018, og bekrefter at tiltakene iverksatt av fjørfenæringen for å få ned og kontrollere forekomsten av disse bakteriene har vært vellykket, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet. Tiltakene ble satt inn etter at det ble påvist en høy forekomst av disse bakteriene i årene 2012-2014, og førte til en rask nedgang i forekomst årene deretter.
Trenger godt samarbeid
–Antibiotikaresistente bakterier er en av de alvorligste truslene menneskeheten står ovenfor i tiden fremover, og det er svært viktig for oss at vi har god oversikt over forekomsten av antibiotikaresistens her i Norge. NORM-VET rapporten er et viktig bidrag i Mattilsynets arbeid med å dokumentere utviklingen av resistens og evaluere effekten av tiltak. Heldigvis viser rapporten at vi fremdeles har en fordelaktig status her hjemme. Skal vi lykkes i å opprettholde dette, trenger vi fortsatt godt samarbeid på tvers av samfunnet. God dyrehelse, strengt smittevern på gårdene, høy bevissthet om rett bruk av antibiotika til dyr hos bønder og veterinærer, og god kjøkkenhygiene i de 1000 hjem er alle viktige tiltak som bidrar i riktig retning, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
Forbruk av antibiotika til landdyr og oppdrettsfisk
Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 er det flere delmål med fokus på forbruket av antibiotika både til matproduserende landdyr, oppdrettsfisk og kjæledyr. Resultatene for overvåkning av forbruket viser at målene er mer enn nådd. Til matproduserende landdyr ble forbruket, målt i kilo, redusert med 23 prosent fra 2013 -2020. Dette er langt mer enn regjeringens mål, som er en reduksjon på 10 prosent.
–Nedgangen i forbruk av antibiotika reflekterer at husdyrnæringen i Norge, sammen med veterinærer og bønder, i lang tid har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr – både gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika. Husdyrnæringen har helt siden 1995 hatt stort fokus på å unngå unødvendig bruk av antibiotika, men også at når syke dyr må behandles av hensyn til dyrevelferd og dyrehelse, så må antibiotika brukes riktig, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.
Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt og omlag 98-99 prosent lavere enn i toppåret 1987. Regjeringen sitt mål var derfor at forbruket av antibiotika i fiskeoppdrett i 2020 maksimalt skulle ligge på gjennomsnittet for perioden 2004 – 2014. Årets rapport viser at forbruket til oppdrettsfisk i 2020 var langt lavere enn gjennomsnittet for denne perioden.
Forbruket av antibiotika til hund og katt har også blitt redusert - med 32 prosent i perioden 2013-2020, som var mer enn regjeringens mål på 30 prosent.
Utfasing av narasin
I den nasjonale strategien var det også satt som mål at narasin og andre koksidiostatika med antibakteriell virkning skulle fases ut av kyllingproduksjonen men forutsatt blant annet at bruken av antibiotika til behandling ikke skulle øke. Utfasingen var gjennomført allerede medio 2016 og forbruket, målt i antall behandlinger, har ikke økt etter utfasingen. Utfasingen har også resultert i en nedgang i forekomst av narasinresistens i bakterier fra kylling.
Nyhetssak fra Folkehelseinstituttet: NORM-rapporten 2020: Plutselig har vi nådd regjeringens strategimål for redusert antibiotikabruk til mennesker.
Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet, og Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, er gjester i en ny episode i VETpodden. Her oppsummerer de situasjonen når det gjelder antibiotikaresistens for dyr og mennesker i Norge, og svarer på spørsmål om bl.a. hvorfor det er viktig å opprettholde den gunstige situasjonen. Her kan du høre på hele episoden.
