Resistens mot karbapenemer hos dyr er meldepliktig som Liste 3-sykdom, og skal meldes til Mattilsynet innen 7 dager. Du finner informasjon om hvordan varsle og melde om antibiotikaresistente bakterier på nettsidene til Mattilsynet.

Rapporterte tilfeller av infeksjoner med karbapenemresistente bakterier hos mennesker i Europa har økt de siste årene. I Norge er forekomsten av fortsatt lav hos mennesker, men også her er den stigende. Hos dyr er dette ikke et vanlig funn, men siden bakteriene blir mer og mer vanlig hos mennesker, både ved infeksjoner og hos friske bærere, vil det kunne forekomme spredning fra mennesker og over til dyrepopulasjonen. Første funn av CRE på produksjonsdyr i Norge skjedde i 2023, dette var i en prøve fra storfe.

Smittestoff og resistensmekanismer

CRE er resistente mot karbapenemer, et såkalt «last resort» betalaktam-antibiotika. De produserer enzymer, såkalte karbapenemaser, som bryter ned karbapenem-antibiotika og gjør dem inaktive.

Karbapenemer anses av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som kritisk viktige antibakterielle midler, som fortrinnsvis kun skal brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker. Det Europeiske legemiddelverket (EMA) har plassert karbapenemer i Kategori A; midler som det anbefales at unngås brukt til dyr. I EU/EØS er karbapenemer ikke godkjent for bruk til matproduserende dyr.

Genene som koder for karbapenemase enzymene er ofte lokalisert på såkalte mobile genelementer (plasmider, transposoner etc.). Disse genelementene kan overføres mellom forskjellige gramnegative bakterier. Slik resistens kan forekomme hos forskjellige Enterobacterales slik som Escherichia coli, Salmonella spp. og Klebsiella spp., men også hos Pseudomonas spp. og Acinetobacter spp.

Bakteriene skilles ut med avføring og smitter oralt ved inntak av forurenset vann, fôr eller mat.

Det er identifisert mange ulike karbapenemase enzymer med ulike spektra av resistens overfor ulike karbapenemer, og tilsvarende antall gener som koder for produksjon av enzymene. 

Sykdomstegn og diagnostikk

Både dyr og mennesker kan ha resistente bakterier som en del av mikrobefloraen i tarmen uten at de blir syke.

Hos mennesker er antall infeksjoner forårsaket av CRE (inkludert E. coli), økende. Les mer om CRE hos mennesker i NORM - Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober. 

Diagnostikk

Diagnostiske prøver dyrkes på ikke-selektivt medium, og CRE blir da påvist etter følsomhetstesting etterfulgt av bekreftende genetiske analyser. I overvåkning benyttes en selektiv metode til isolering av karbapenemase-produserende E. coli, der dyrking skjer på spesialmedium tilsatt karbapenemer. Videre analyse for påvisning av fenotype og genotype utføres deretter bl. a. ved bruk av helgenomsekvensering. 

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for antibiotikaresistens (NRL-AMR) hos bakterier fra fôr, dyr og mat. For å overvåke forekomsten og ev. oppdage utbrudd ønsker NRL-AMR å få tilsendt Enterobacterales (E. coli, Salmonella spp. og Klebsiella spp.), Pseudomonas spp. og Acinetobacter spp. som er resistente mot karbapenemer for videre karakterisering.

Ta kontakt med NRL-AMR på NRL-AMR@vetinst.no for nærmere avtale om innsendelse av isolater.

Forekomst

I Europa har man kun gjort sporadiske funn av CRE i overvåkningsprogrammer og forskningsprosjekter. Dette indikerer at slike bakterier er sjeldent forekommende hos dyr og i mat i Europa. Første funn av CRE på produksjonsdyr i Norge skjedde i 2023, dette var i en prøve fra storfe tatt ut i NORM-VET – Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler.

Overvåkning

Overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens hos mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET), inkluderer undersøkelser for påvisning av CRE.

Tiltak

Resistens mot karbapenemer er meldepliktig for å skaffe epidemiologisk oversikt, men det settes ikke inn tiltak fra det offentlige ved funn av disse bakteriene. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av kjæledyr og hest smittet med resistente bakterier, inkludert CRE. 

Resistente bakterier kan finnes i avføringen til friske dyr. Det er derfor viktig med god slaktehygiene. For å hindre smitte av antibiotikaresistente bakterier via mat til mennesker er det viktig med god kjøkkenhygiene – unngå kryssforurensing til andre matvarer ved å vaske hender, kniver, skjærebrett etc., samt tilstrekkelig gjennomstekning/koking av kjøttet.