Veterinærinstituttet har i snart 20 år hatt landets fremste eksperter på GMO-undersøkelser. 

GMO krever godkjenning, og mat- og fôrprodukter som inneholder eller er laget av godkjent GMO skal merkes. Norge har foreløpig ikke godkjent noen GMO til mat/fôr.

Mennesker har drevet avl og foredling i tusenvis av år. Genetisk variasjon innen den aktuelle arten har hele tiden vært en forutsetning for å oppnå forbedringer. For å gi planter, dyr eller bakterier spesielle egenskaper som ikke finnes hos arten, har man med tiden tatt i bruk ulike teknologier. Tre av flere teknologiske løsninger som ikke forekommer naturlig er:

• Mutagenese - å skape mutasjoner, for eksempel med radioaktiv stråling eller kjemisk behandling
• Introgresjon - krysning med andre genetisk nærstående arter som ikke kan skje naturlig
• Genmodifisering – endring av en organismes genetiske sammensetning ved hjelp av genteknologi

Genmodifisering er definert i genteknologiloven og er den eneste foredlingsteknologien som krever godkjenning. Godkjenning forutsetter at en grundig risikovurdering konkluderer med at GMOen ikke representerer noen risiko for helse eller miljø.

Kontroll med GMO
For å føre kontroll med hvilke GMOer og hvor mye av disse som er tilstede i ulike produkter, trengs det avanserte analysemetoder. Veterinærinstituttet har vært i den internasjonale forsknings- og utviklingsfronten rundt slike metoder siden 1999, og er også nasjonalt referanselaboratorium for GMO.

Gjennom tett samarbeid, særlig med andre GMO-laboratorier i EU (European Network of GMO Laboratories; ENGL), har vi bidratt til at det i dag er veldig gode systemer og analysemetoder på plass for alle GMOer som er godkjent eller søkt godkjent i EU.

Forskning på GMO
Risikovurderinger bygger blant annet på kunnskap om den genetiske sammensetningen og endringen. En viktig del av GMO-forskningen vår dreier seg derfor om nettopp det å beskrive hvordan GMOens DNA (arvestoff) ser ut. Produsenten må alltid levere detaljert beskrivelse av DNA i en GMO som søkes godkjent i EU. Disse utgjør likevel bare en liten andel av GMOene i verden. Detaljerte beskrivelser mangler derfor for de fleste GMOer, og det gjør risikovurdering og kontroll med forekomsten vanskelig. Dette er en problemstilling vi er spesielt opptatt av i vår forskning.

Referanselaboratorium
Veterinærinstituttet er Nasjonalt Referanselaboratorium (NRL) for GMO. Veterinærinstituttets oppgave er også å ha forskningsbasert kunnskap på områdene og være rådgiver for forvaltningsmyndigheter.