Ulike lyssavirus kan forårsake rabies, og de fleste tilfeller skyldes klassisk rabiesvirus som typisk forekommer hos hunder og rever. De fleste lyssavirus er påvist hos flaggermus, og i Europa er er det særlig to varianter av lyssavirus, nemlig European bat lyssavirus 1 og European bat lyssavirus 2 (EBLV2), som er påvist hos flaggermus. EBLV2 eller antistoffer mot EBLV2 er påvist hos vannflaggermus og damflaggermus i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sveits. Totalt er viruset påvist hos et tredvetalls individer.
I Norge regnes 12 flaggermusarter som stasjonære, og vannflaggermus finnes i Sør-Norge og Trøndelag. Siden 1998 er til sammen 27 flaggermus undersøkt for lyssavirus i Norge. Høsten 2015 mottok Veterinærinstituttet en vannflaggermus til obduksjon fra Flaggermusmottaket som drives av Norsk Zoologisk Forening med støtte fra Miljødirektoratet. Flaggermusa var funnet i forkommen tilstand i Valdres og brakt til Flaggermusmottaket hvor den til tross for god pleie døde etter et par dager.
Obduksjonen viste at flaggermusa var underernært, og ved undersøkelse av hjernevev med PCR ble det påvist lyssavirus. Videre karakterisering viste at det dreide seg om EBLV2. Materiale fra flaggermusa ble sendt til EUs referanselaboratorium for rabies som dyrka virus i cellekultur.
Dette er det første tilfellet av flaggermusrabies i Norge, og funnet øker vår kunnskap om utbredelsen av dette viruset. Systematisk overvåking vil kunne gi enda mer informasjon om hvor vanlig infeksjon med lyssavirus er hos flaggermus i Norge. Vannflaggermus oppsøker i liten grad mennesker, og smitte med lyssavirus utgjør ingen fare for folk flest eller andre dyr. Det er imidlertid viktig å være klar over at viruset finnes her i landet i tilfelle et menneske skulle være så uheldig å bli bitt slik at adekvat helsehjelp kan gis.
Funnet er publisert i BMC Veterinary Research, og artikkelen kan fritt lastes ned.