Flaggermusrabies er en virussykdom i flaggermusenes sentralnervesystem.  Sykdommen har vært kjent hos flaggermus i Europa siden 1954, men det er relativt lite kunnskap om kliniske symptomer hos smittete flaggermus. 

I svært sjeldne tilfeller kan virus smitte fra flaggermus til andre varmblodige dyr, inkludert mennesker, og føre til en dødelig sykdom. Flaggermusrabies forårsakes av rhabdovirus som tilhører slekten Lyssavirus. Det finnes fire genotyper i Europa; European Bat Lyssavirus 1 og 2 (EBLV-1 og EBLV-2) samt Bokeloh bat lyssavirus (BBLV) og West Caucasian bat virus. Forskjellige flaggermusarter fungerer også som et reservoar for dem. Mer enn 95 prosent av flaggermus som er funnet smittet med EBLV er sørflaggermus (Eptesicus serotinus) og smittet med EBLV-1. EBLV-2 har hovedsakelig blitt påvist i vannflaggermus (Myotis daubentonii) og damflaggermus (Myotis dasycneme). Mennesker har blitt smittet med både EBLV-1 og EBLV-2. BBLV er påvist et fåtall ganger i Frankrike og Tyskland, mens West Caucasian bat virus kun er påvist sørvest i Russland. 

Les mer om flaggermusrabies hos menneske hos Folkehelseinstituttet. 

Flaggermusrabies ble for første gang påvist i Norge hos en vannflaggermus fra Valdres i oktober 2015. 

Alle de europeiske flaggermusartene er insektetere og de spiser også edderkoppdyr, også i Norge. Vannflaggermus er vanlig i Norge og finnes nordover til Trøndelag. Den lever i skog, helst løvskog i nærheten av vann. Ofte jakter de like over vannoverflaten. Ynglekolonier finnes i ulike habitat som hule trær, bergsprekker, steinbruer o.l. De blir sjelden påvist i bygninger og de går i dvale om vinteren. 

Les mer om flaggermus:
Norsk Zoologisk Forening
Miljøstatus.no

Nei, det er ingen kjente dødsfall hos andre dyr forårsaket av flaggermusrabies i Norge. 

Flaggermusrabies og klassisk rabies er forårsaket av ulike, men beslektede virus. Flaggermus smittes med forskjellige virus i ulike deler av verden. I Europa er flaggermus smittereservoar for European Bat Lyssavirus (EBLV) og det er svært sjelden at andre dyrearter blir smittet.
Klassisk rabies forekommer oftest hos ulike rovdyr og i Europa er rødrev viktigste reservoaret for rabiesvirus. Klassisk rabies forekommer også i andre dyrearter som hunder, katter, kyr og hester i smittete områder i Europa. På Svalbard er klassisk rabies påvist hos fjellrev og Svalbardrein. I Sør- og Nord-Amerika kan flaggermus ha klassisk rabies, i motsetning til flaggermus i Europa.

Virus skilles ut i spytt hos infiserte dyr. Smitte blir overført via spytt ved bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud. 

Råd etter bitt, kloring eller lignende ved kontakt med flaggermus fra Folkehelseinstituttet. 

Alle varmblodige dyr kan trolig bli smittet av flaggermusrabiesvirus, men det er svært sjelden at andre dyr enn flaggermus blir smittet. Enkelte sauer i Danmark, en steinmår (Martes foina) i Tyskland og to katter i Europa er blitt rapportert smittet med EBLV-1. De siste 40 årene er det rapportert om fire humane dødsfall av EBLV-infeksjon, hvorav to av disse var infisert med EBLV-2. Les mer i denne saken fra Folkehelseinstituttet.

I Europa har EBLV blitt funnet hos en rekke flaggermusarter. Flertallet av dyrene som er funnet med EBLV-1 er sørflaggermus (Eptesicus serotinus), mens EBLV-2 stort sett er funnet hos vannflaggermus (Myotis daubentonii) og damflaggermus (Myotis dascyneme). Det er ukjent om alle flaggermusarter kan bli smittet med EBLV.

Ulike virus synes å foretrekke ulike vertsdyr og tilpasser seg til dem.

Det er viktig å skille mellom klassisk rabies og flaggermusrabies (EBLV). Fastlands-Norge er fri for klassisk rabies, mens det på Svalbard har blitt påvist klassisk rabies hos fjellrev og reinsdyr. Vi kan ikke utelukke at flaggermusrabies har forekommet i Norge i lengre tid uten at dette er blitt oppdaget siden det ikke er utført større systematiske undersøkelse i landet vårt.

Det er ikke mulig å fastslå eksakt, men lyssavirus er generelt svært følsomme for sollys (UV-stråling), inntørking og høy temperatur og overlever ikke lenge utenfor verten sin. Derimot kan viruset overleve i flere dager i et dødt dyr, men overlevelsestiden er avhengig av utetemperaturen. Virusene overlever lengst ved kald temperatur. 

Symptombildet og sykdomsutviklingen i en smittet flaggermus er ikke helt kjent. Enkelte smittede flaggermusene kan være helt symptomfrie. Rapporterte symptomer er blant annet svekkelse, lammelser, kramper, følsomhet for høyfrekvente lyder og problemer med å fly. 

Normalt trenger du ikke gjøre noe i det hele tatt. Flaggermus er sky og unngår mennesker. De hverken gnager eller graver, og skader dermed normalt ikke hus eller møbler. I visse situasjoner, når det er dårlig ventilasjon, vannlekkasje, eller det er snakk om flere hundre flaggermus, kan det oppstå lukt- eller støyproblemer. I så fall må du ta kontakt med flaggermusgruppen hos Norsk Zoologisk Forening. Ring flaggermustelefonen som er oppgitt der, for ytterligere informasjon. 

Nei, å bo i samme rom eller bygning som flaggermus utgjør liten risiko, selv om dyrene i svært sjeldne tilfeller kan være bærere av flaggermusrabiesvirus. Les mer i denne saken fra Folkehelseinstituttet.

Ta kontakt med Norsk Zoologisk Forening, og ring flaggermustelefonen som er oppgitt der for å se om de kan hjelpe. 

Ettersom flaggermus lever ofte i små kolonier (grupper), kan man noen ganger på loft og lignende steder dyrene holder til finne små hauger av avføring. Avføringen er porøs og smuldrer opp når man vrir dem mellom fingrene (museavføring er fast). Men det er ikke vanlig å se dyrene direkte. De er sky og har en tendens til å gjemme seg som best de kan; langs pipa, på innsiden av bjelker, mellom de indre og ytre vegger eller i andre hulrom som de finner. I de aller fleste tilfeller har flaggermus kun sommertilhold i hus. 

Har en flaggermus kommet inn i et rom – ikke jag den. Den skader hverken deg eller interiøret. Slå av lysene og åpne vinduene, så flyr flaggermusen ganske snart selv ut. Dersom den sitter stille, ta på hansker og klem et håndkle rundt flaggermusa. Slik vil den ikke kunne åpne vingene sine og vil ikke kunne bite deg. Flaggermusa blir ofte rolig av en slik håndtering. Løft flaggermusen ut og sett den så høyt du kommer i skyggen på en vegg eller en trestamme.

Siden flaggermus bare spiser insekter, vil avføringen stort sett bestå av deler av insekter. Det gjør avføringen porøs. Avføringen kollapser lett til støv hvis man dytter på den. Siden den består for det meste av insektskall og er litt rufsete og ujevn, kan den noen ganger hake seg fast i en mur eller en ubehandlet planke. Gnageravføring er hard og ofte jevn i fasongen.

Flaggermusrabies (EBLV) er ikke påvist i avføring, så det er ingen grunn til å være engstelig for det. Det kan eventuelt være forskjellige bakterier det er nødvendig å beskytte seg mot. 

Flaggermusrabies kan ikke overføres gjennom uskadet hud. Det er svært sjelden at man blir bitt av en flaggermus. Dette kan skje hvis man plukker opp og holder dyret. Hvis du blir bitt, vask bittet grundig med såpe og vann, og skyll den, og ta rikelig med desinfeksjonsmidler. Kontakt legevakten umiddelbart for evaluering av behandling. Les mer i denne saken fra Folkehelseinstituttet.

Flaggermus er sky dyr som aldri vil angripe oss. De kan fly nær et menneske eller et dyr når de jakter insekter som er tiltrukket av oss. Unger som flyr, kan i sjeldne tilfeller kollidere med et menneske. Hvis man holder fast i en flaggermus derimot, kan den bite fra seg for å slippe seg løs.

Ja, les mer i denne saken fra Folkehelseinstituttet.

Ja, men risikoen for luftbåren smitte, aerosol, utenfor laboratoriemiljø er ekstremt liten. Det er rapportert noen få tilfeller der folk har blitt smittet via aerosoler under arbeid med høyinfeksiøst materiale i laboratorier. Det har vært en mistanke om en slik infeksjon i forbindelse med arbeid i huler med store flaggermuskolonier i tropiske strøk, men dette er ikke med sikkerhet dokumentert og gjaldt ikke flaggermusrabies (EBLV). 

Ta bilde av den, ikke rør flaggermusen, men ring flaggermustelefonen for nærmere instruksjoner.

Ring flaggermustelefonen. Ta bilde eller film flaggermusen, men ikke rør den. 

 Kontakt flaggermusmottaket for nærmere instruksjoner.

Nei. 

Ja, men det forutsetter at flaggermusen har rabies, at viruset kommer inn i hundens/kattens munn og at viruset trenger igjennom sår i slimhinnen. Sannsynligheten for at dette vil skje er imidlertid liten. 

Nei.