Veterinærinstituttets viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. Det å sikre helsen til fisk, dyr og mennesker i Norge, i den globale verden vi i dag lever i, er sterkt avhengig av internasjonalt samarbeid.
.jpg)
På denne siden finner du en oversikt over noe av det som Veterinærinstituttet har bidratt til, gjennom prosjekter som er etablert i samarbeid med NORAD - direktoratet for utviklingssamarbeid.
Her finner du også litt informasjon om Veterinærinstituttets referansefunksjoner og roller knyttet til WOAH - Verdens dyrehelseorganisasjon.
Norge er forpliktet til internasjonalt samarbeid for å oppnå FNs bærekraftsmål innen 2030. Det å bidra til bedre og mer stabile løsninger for å forebygge og oppdage helsetrusler, er en sentral prioritet i Veterinærinstituttets internasjonale strategi. Instituttet bidrar til forskning, diagnostikk og utviklingsstøtte i både landbaserte og akvatiske økosystemprosjekter over hele verden.
Veterinærinstituttet er aktiv partner og samarbeider i prosjekter i mer enn 75 land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika. Institiuttet samarbeider også med Food and Agriculture Organization (FAO) for å utvikle et konsept for Progressive Management Pathway for Aquaculture Biosecurity.
Kunnskapsbanken til NORAD
Kunnskapsbanken til NORAD skal styrke myndighetenes kapasitet på områder Norge har kompetanse på og som er etterspurt i utlandet. Veterinærinstituttet og Norad har en rammeavtale for kunnskapssamarbeid for å styrke norsk utviklingshjelp innen dyrehelse, fiskehelse og trygg mat.
Som partner med NORADs Kunnskapsbank, ønsker Veterinærinstituttet å bidra i prosjekter som NORAD vil etablere i utlandet. Veterinærinstituttet er involvert i flere internasjonale Norad-finansierte samarbeidsprosjekter en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, hvor målet er bedre kompetanse, kapasitet og forvaltning av akvatisk dyrehelse og velferd. Vitenskapelig basert rådgivning, diagnostikk, epidemiologi, risikovurderinger, biosikkerhet og beredskapsplaner er områder instituttet bidrar til.
«Fisk for Utvikling»
NORADs Fisk for utvikling-program har et langsiktig engasjement med blant annet, havbruksutvikling, og Veterinærinstituttet har vært involvert i flere prosjekter, inkludert i Ghana, Indonesia og Vietnam og med FNs landbruksorganisasjon, FAO.
Gjennom prosjektene «Fisk for utvikling» i Ghana, Aquatic Animal Health Africa (AHA) og Aquatic and Environmental Health (AquaHem), er det etablert partnerskap mellom Veterinærinstituttet, University of Ghana, Kwame Nkrumah University of Science and Technology (Ghana) og University of Development Studies (Ghana). Målet med partnerskapet er å forbedre arbeidet med fiskehelse i Ghana.
Veterinærinstituttet og WorldFish har samarbeidet og arrangert både kurs og opplæring i fiskehelse ved WorldFish-senteret i Abbassa i Egypt. Kurset var en del av prosjektet «Aquatic Animal Health» som er et NORAD-finansiert prosjekt for å øke bærekraft i akvakultursektoren i Afrika sør for Sahara.
WOAH referansefunksjon - Internasjonalt referanselaboratorium
Den norske delegaten til WOAH er sjefsveterinær (Chief Veterinary Officer - CVO), som er plassert i Mattilsynet.
WOAHs Collaborating Centres
WOAH opprettholder et nettverk av samarbeidssentre for å gi vitenskapelig ekspertise og støtte til WOAH og dets medlemmer, samt for å fremme internasjonalt samarbeid innen dyrehelse og velferd. Samarbeidssentrene er utpekt for spesifikke fokusområder. Veterinærinstituttet er WOAHs samarbeidssenter for epidemiologi og risikovurdering av sykdommer hos akvatiske dyr (Europa), og er også en del av WOAHs europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi (CCEAH- Collaborating Centre for Economics of Animal Health).
WOAHs europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi
Behovet for samarbeid og kunnskapsutvikling for å sikre utvikling av gode analytiske redskap er stort. Veterinærinstituttet er en del av WOAHs europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi (CCEAH- Collaborating Centre for Economics of Animal Health). Hovedpartnerne er Universitetet i Liverpool og Universitetet i Utrecht. Veterinærinstituttets hovedfokus er i første omgang akvakultur. Instituttet deltar også i det globale initiativet Global Burden of Animal Diseases (GBADs) i WOAH som tilsvarer global burden of diseases (GBDs) i Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Kontaktpersoner for WOAHs samarbeidssenter ved Veterinærinstituttet:
- Epidemiologi og risikovurdering av sykdommer hos akvatiske dyr (Europa) – Saraya Tavornpanich
- Dyrehelseøkonomi – Cecilie Sviland Walde
Referanselaboratorier
WOAH opprettholder et nettverk av referanselaboratorier, og Veterinærinstituttet har fire referanselaboratoriefunksjoner - for skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) hos hjortedyr, Gyrodactylus salaris, infeksiøs lakseanemi virus (ISAV) og salmonid alfavirus (SAV). Referansefunksjonen innebærer at Veterinærinstituttet skal samarbeide med land i hele verden om å bekrefte diagnoser, utveksle kunnskap innen diagnostikk, sykdomslære og epidemiologi.
Som WOAH-referanselaboratorium er Veterinærinstituttet valgt til å utføre forskning for å være i forkant av forståelsen av disse sykdommene, samt diagnostisering, forebygging og kontroll. Ekspertene ved instituttet er ledende og aktive forskere som hjelper referanselaboratoriet med å gi vitenskapelig og teknisk assistanse samt ekspertise på emner knyttet til diagnostikk og kontroll av disse sykdommene. Som referanselaboratorium tilbyr Veterinærinstituttet også vitenskapelig og teknisk opplæring for personell fra medlemsland, inkludert laboratoriepartnerskapsprogrammer og støtte til vitenskapelige og praktiske studier i samarbeid med andre laboratorier.
Kontaktpersoner for WOAH referanselaboratorier ved Veterinærinstituttet:
- Skrantesjuke (CWD) – Sylvie Benestad
- Gyrodactylus salaris – Haakon Hansen
- Infeksøs lakseanemi virus (ISAV) – Ole-Bendik Dale
- Salmonid alfavirus (SAV) – Hilde Sindre
WOAHs ekspertkommisjoner
WOAH har fire ekspertkommisjoner:
- Aquatic Animal Health Standards Commission (AAHSC)
- Biological Standards Commission (BSC)
- Scientific Commission for Animal Diseases (SCAD)
- Terrestrial Animal Health Standards Commission (TAHSC).
Saraya Tavornpanich ble valgt inn som medlem av WOAHs Fiskehelsekommisjon (AAHSC) i mai 2024. Kommisjonen har seks medlemmer, som hver blir valgt for en periode på tre år.
Arbeidet til spesialistkommisjonene er avgjørende for at WOAH skal kunne oppnå målene i sin strategi. De fire WOAH-spesialistkommisjonene spiller en nøkkelrolle i utviklingen, og revisjonen av WOAHs internasjonale standarder samarbeider med WOAHs globale vitenskapelige nettverk, gir råd om epidemiologi, forebygging og kontroll av dyresykdommer, tar opp vitenskapelige og tekniske spørsmål, og er ansvarlige for den offisielle anerkjennelsen av dyrehelsestatus.
Viktigheten av Én helse-perspektivet
Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom helse for mennesker, dyr og i miljøet, hvor helsen til den ene parten påvirker helsen til de andre. Menneskers aktiviteter har innvirkning på helsen til dyr og miljø, og sykdom hos dyr eller i miljøet påvirker menneskers helse. Mennesker og dyr deler og utveksler smittestoffer, og endringer i miljøet påvirker denne dynamikken. Økosystemer i balanse er nødvendig for bærekraftig matproduksjon, og for at jorden skal kunne fø den stadig voksende befolkning.
Konseptet Én Helse anerkjenner det komplekse samspillet mellom mennesker, dyr og miljø og betydningen av et balansert samspill for god helse og velferd for alle parter. Det understreker betydningen av å arbeide tverrfaglig for å forstå helseutfordringer, løse problemer og oppnå god helse for alle parter.
.jpg)
Den norske regjeringen har de siste årene vektlagt Én helse-perspektivet og hvor viktig det er å se helse til folk, dyr og miljø i sammenheng. Det er et globalt og nasjonalt ansvar å få systemer på plass for å ta inn Én helse-perspektivet i praktisk arbeid innen alle de aktuelle fagområdene. Dette krever politisk vilje, fagkunnskap og funksjonelle samarbeidsplattformer på tvers av disipliner, organisasjoner og nasjoner.
