Veterinærinstituttets viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. Det å sikre helsen til fisk, dyr og mennesker i Norge, i den globale verden vi i dag lever i, er sterkt avhengig av internasjonalt samarbeid.
.jpg)
På denne siden finner du en oversikt over noe av det som Veterinærinstituttet har bidratt til, gjennom prosjekter som er etablert i samarbeid med NORAD - direktoratet for utviklingssamarbeid.
Her finner du også litt informasjon om Veterinærinstituttets referansefunksjoner og roller knyttet til WOAH - Verdens dyrehelseorganisasjon.
Norge er forpliktet til internasjonalt samarbeid for å oppnå FNs bærekraftsmål innen 2030. Det å bidra til bedre og mer stabile løsninger for å forebygge og oppdage helsetrusler, er en sentral prioritet i Veterinærinstituttets internasjonale strategi. Instituttet bidrar til forskning, diagnostikk og utviklingsstøtte i både landbaserte og akvatiske økosystemprosjekter over hele verden.
Veterinærinstituttet er aktiv partner og samarbeider i prosjekter i mer enn 75 land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika. Institiuttet samarbeider også med Food and Agriculture Organization (FAO) for å utvikle et konsept for Progressive Management Pathway for Aquaculture Biosecurity.
Kunnskapsbanken til NORAD
Kunnskapsbanken til NORAD skal styrke myndighetenes kapasitet på områder Norge har kompetanse på og som er etterspurt i utlandet. Veterinærinstituttet og Norad har en rammeavtale for kunnskapssamarbeid for å styrke norsk utviklingshjelp innen dyrehelse, fiskehelse og trygg mat.
Som partner med NORADs Kunnskapsbank, ønsker Veterinærinstituttet å bidra i prosjekter som NORAD vil etablere i utlandet. Veterinærinstituttet er involvert i flere internasjonale Norad-finansierte samarbeidsprosjekter en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, hvor målet er bedre kompetanse, kapasitet og forvaltning av akvatisk dyrehelse og velferd. Vitenskapelig basert rådgivning, diagnostikk, epidemiologi, risikovurderinger, biosikkerhet og beredskapsplaner er områder instituttet bidrar til.
«Fisk for Utvikling»
NORADs Fisk for utvikling-program har et langsiktig engasjement med blant annet, havbruksutvikling, og Veterinærinstituttet har vært involvert i flere prosjekter, inkludert i Ghana, Indonesia og Vietnam og med FNs landbruksorganisasjon, FAO.
Gjennom prosjektene «Fisk for utvikling» i Ghana, Aquatic Animal Health Africa (AHA) og Aquatic and Environmental Health (AquaHem), er det etablert partnerskap mellom Veterinærinstituttet, University of Ghana, Kwame Nkrumah University of Science and Technology (Ghana) og University of Development Studies (Ghana). Målet med partnerskapet er å forbedre arbeidet med fiskehelse i Ghana.
Veterinærinstituttet og WorldFish har samarbeidet og arrangert både kurs og opplæring i fiskehelse ved WorldFish-senteret i Abbassa i Egypt. Kurset var en del av prosjektet «Aquatic Animal Health» som er et NORAD-finansiert prosjekt for å øke bærekraft i akvakultursektoren i Afrika sør for Sahara.
- Aktuelt internasjonalt samarbeid
- Rabiesprosjekt i Malawi har som mål å styrke Én Helse-systemet i landet for en mer effektiv bekjempelse av sykdommen rabies. Les mer her.
- Én helse-utdanning i Etiopia og Malawi er et prosjekt som har fokus på å bygge Én helse-kompetanse på universitetsnivå. Les mer her.
- Norad-prosjektet One Health – kontroll av zoonotiske sykdommer og antibiotikaresistens i melkeverdikjeden i Malawi, Etiopia og Tanzania». Les mer her.
- Deltakelse i NORAD-programmet «Fisk for utvikling» i Ghana og Colombia (Fish Health Management). Les mer her.
- Økt kunnskap om antibiotikaresistens (AMR) i Tanzania, ved bruk av en Én helse-tilnærming. Hovedmålet er å redusere utviklingen og spredningen av AMR. Les mer her.
- Samarbeid med WorldFish om fiskehelse, epidemiologi og helseøkonomi i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Les mer her.
- Aquatiq Animal Health (AHA) er et prosjekt finansiert av NORAD som skal bidra til bærekraftig havbruksutvikling i Afrika. Les mer her
- Samarbeid med Food and Agriculture Organization (FAO) for å utvikle et konsept for Progressive Management Pathway for Aquaculture Biosecurity. Les mer her.
- Ledelse av arbeidsgruppen til G. Salaris fra NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization). Les mer her.
WOAH referansefunksjon - Internasjonalt referanselaboratorium
Den norske delegaten til WOAH er sjefsveterinær (Chief Veterinary Officer - CVO), som er plassert i Mattilsynet.
WOAHs Collaborating Centres
WOAH opprettholder et nettverk av samarbeidssentre for å gi vitenskapelig ekspertise og støtte til WOAH og dets medlemmer, samt for å fremme internasjonalt samarbeid innen dyrehelse og velferd. Samarbeidssentrene er utpekt for spesifikke fokusområder. Veterinærinstituttet er WOAHs samarbeidssenter for epidemiologi og risikovurdering av sykdommer hos akvatiske dyr (Europa), og er også en del av WOAHs europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi (CCEAH- Collaborating Centre for Economics of Animal Health).
WOAHs europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi
Behovet for samarbeid og kunnskapsutvikling for å sikre utvikling av gode analytiske redskap er stort. Veterinærinstituttet er en del av WOAHs europeiske samarbeidssenter for dyrehelseøkonomi (CCEAH- Collaborating Centre for Economics of Animal Health). Hovedpartnerne er Universitetet i Liverpool og Universitetet i Utrecht. Veterinærinstituttets hovedfokus er i første omgang akvakultur. Instituttet deltar også i det globale initiativet Global Burden of Animal Diseases (GBADs) i WOAH som tilsvarer global burden of diseases (GBDs) i Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Kontaktpersoner for WOAHs samarbeidssenter ved Veterinærinstituttet:
- Epidemiologi og risikovurdering av sykdommer hos akvatiske dyr (Europa) – Saraya Tavornpanich
- Dyrehelseøkonomi – Cecilie Sviland Walde
Referanselaboratorier
WOAH opprettholder et nettverk av referanselaboratorier, og Veterinærinstituttet har fire referanselaboratoriefunksjoner - for skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) hos hjortedyr, Gyrodactylus salaris, infeksiøs lakseanemi virus (ISAV) og salmonid alfavirus (SAV). Referansefunksjonen innebærer at Veterinærinstituttet skal samarbeide med land i hele verden om å bekrefte diagnoser, utveksle kunnskap innen diagnostikk, sykdomslære og epidemiologi.
Som WOAH-referanselaboratorium er Veterinærinstituttet valgt til å utføre forskning for å være i forkant av forståelsen av disse sykdommene, samt diagnostisering, forebygging og kontroll. Ekspertene ved instituttet er ledende og aktive forskere som hjelper referanselaboratoriet med å gi vitenskapelig og teknisk assistanse samt ekspertise på emner knyttet til diagnostikk og kontroll av disse sykdommene. Som referanselaboratorium tilbyr Veterinærinstituttet også vitenskapelig og teknisk opplæring for personell fra medlemsland, inkludert laboratoriepartnerskapsprogrammer og støtte til vitenskapelige og praktiske studier i samarbeid med andre laboratorier.
Kontaktpersoner for WOAH referanselaboratorier ved Veterinærinstituttet:
- Skrantesjuke (CWD) – Sylvie Benestad
- Gyrodactylus salaris – Haakon Hansen
- Infeksøs lakseanemi virus (ISAV) – Ole-Bendik Dale
- Salmonid alfavirus (SAV) – Hilde Sindre
WOAHs ekspertkommisjoner
WOAH har fire ekspertkommisjoner:
- Aquatic Animal Health Standards Commission (AAHSC)
- Biological Standards Commission (BSC)
- Scientific Commission for Animal Diseases (SCAD)
- Terrestrial Animal Health Standards Commission (TAHSC).
Saraya Tavornpanich ble valgt inn som medlem av WOAHs Fiskehelsekommisjon (AAHSC) i mai 2024. Kommisjonen har seks medlemmer, som hver blir valgt for en periode på tre år.
Arbeidet til spesialistkommisjonene er avgjørende for at WOAH skal kunne oppnå målene i sin strategi. De fire WOAH-spesialistkommisjonene spiller en nøkkelrolle i utviklingen, og revisjonen av WOAHs internasjonale standarder samarbeider med WOAHs globale vitenskapelige nettverk, gir råd om epidemiologi, forebygging og kontroll av dyresykdommer, tar opp vitenskapelige og tekniske spørsmål, og er ansvarlige for den offisielle anerkjennelsen av dyrehelsestatus.
- Veterinærinstituttet er WOAH Focal Point
I tillegg til å være WOAH referanselaboratorium er Veterinærinstituttet WOAH Focal Point, noe som omfatter dialog med myndighetene, datainnsamling og rapportering til WOAH og å være kontaktpunkt for WOAH i faglige spørsmål innenfor området.
CVO (chief veterinary officer) nominerer kontaktpersoner (focal points) for å støtte dem i deres arbeid med spesifikke saker. Disse kontaktpersonene fungerer primært som et middel for å forbedre kommunikasjonen mellom medlemslandene og WOAH, og deres funksjoner inkluderer også å etablere nettverk og forbedre kommunikasjon på nasjonalt nivå. Veterinærinstituttet har to utpekte WOAH-kontaktpersoner; en for vilt og en for veterinærlaboratorier.
Kontaktpersoner for WOAH-kontaktpunkter ved Veterinærinstituttet:
- Kontaktperson for veterinærlaboratorier – Anna Germundsson Hauge
- Kontaktperson for vilt – Jørn Våge
Viktigheten av Én helse-perspektivet
Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom helse for mennesker, dyr og i miljøet, hvor helsen til den ene parten påvirker helsen til de andre. Menneskers aktiviteter har innvirkning på helsen til dyr og miljø, og sykdom hos dyr eller i miljøet påvirker menneskers helse. Mennesker og dyr deler og utveksler smittestoffer, og endringer i miljøet påvirker denne dynamikken. Økosystemer i balanse er nødvendig for bærekraftig matproduksjon, og for at jorden skal kunne fø den stadig voksende befolkning.
Konseptet Én Helse anerkjenner det komplekse samspillet mellom mennesker, dyr og miljø og betydningen av et balansert samspill for god helse og velferd for alle parter. Det understreker betydningen av å arbeide tverrfaglig for å forstå helseutfordringer, løse problemer og oppnå god helse for alle parter.
.jpg)
Den norske regjeringen har de siste årene vektlagt Én helse-perspektivet og hvor viktig det er å se helse til folk, dyr og miljø i sammenheng. Det er et globalt og nasjonalt ansvar å få systemer på plass for å ta inn Én helse-perspektivet i praktisk arbeid innen alle de aktuelle fagområdene. Dette krever politisk vilje, fagkunnskap og funksjonelle samarbeidsplattformer på tvers av disipliner, organisasjoner og nasjoner.
- Én helse og Veterinærinstituttet
Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens dyrehelseorganisasjon (WHOA, tidl. OIE) og FNs miljøprogram (UNEP) har enes om en felles definisjon av én helse.
Én Helse er en integrert, forenende tilnærming som tar sikte på å balansere og optimalisere helsen til mennesker, dyr og økosystemer på en bærekraftig måte. Den anerkjenner at helsen til mennesker, husdyr og ville dyr, planter og det utvidede miljøet (inkludert økosystemer) er nært knyttet og avhengig av hverandre. Tilnærmingen mobiliserer ulike sektorer, disipliner og samfunn på ulike nivåer til å jobbe sammen for å fremme velvære og takle trusler mot helse og økosystemer, samtidig som den adresserer det kollektive behovet for rent vann, energi og luft, trygg og næringsrik mat, og griper inn mot klimaendringer, og bidrar til bærekraftig utvikling.
→ Her kan du lese definisjonen på engelsk.
Fremmer tverrfaglig arbeid
Konseptet ble utviklet rundt 2005, etter utbrudd av nye zoonotiske agens som BSE, høypatogen aviær influensa, SARS-1 med flere. Det bygger på konseptet «One medicine», men integrer også miljøets helse i en triangel som anerkjenner den gjensidige avhengigheten mellom mennesker, dyr og miljø. Én helse fremmer tverrfaglig samarbeid i spørsmål knyttet til helse, og ved siden av de tradisjonelle medisinske disipliner omfattes også miljøfag og samfunnsvitenskapelige fag.
Konseptet om Én helse har ikke enda blitt fullt ut gjennomført, verken i Norge eller i andre land. Det er et globalt og nasjonalt ansvar å få systemer på plass for å ta inn Én helse-perspektivet i praktisk arbeid innen alle de aktuelle fagområdene. Dette krever politisk vilje, fagkunnskap og funksjonelle samarbeidsplattformer på tvers av disipliner, organisasjoner og nasjoner. Arbeidet må gjøres både «bottom up» og «top down».
Ideen om en nasjonal, tverrfaglig Én helse-plattform har vært diskutert i mange år. Veterinærinstituttet har allerede markert seg som pådriver for å arrangere en Én helse-konferanse og har etterlyst en nasjonal Én helse-strategi i Norge.
- Hvorfor trenger vi en Én helse tilnærming?
- Én helse ved Veterinærinstituttet
- Én velferd
- Én helse og akvatiske miljøer
- Én helse og zoonoser
- Én helse og antimikrobiell resistens
- Én helse - vilt
I Norge samarbeider Veterinærinstituttet fortløpende med andre organisasjoner som Folkehelseinstituttet og Mattilsynet under utbruddsetterforskning (smittsomme sykdommer).
Satser stort
Veterinærinstituttet har satset stort på Én helse samarbeidsprosjekter innen EU som fokuserer på matbårne zoonoser, antibiotikaresistens og nye, smittsomme helsetrusler. Målsetningene er nettverksbygging, nye forskningsfunn, publikasjoner og harmonisering av data og metoder.
Zoonoserapporten dokumenterer forekomsten av zoonoser hos mennesker, dyr og i mat i Norge. Les mer her.
Aktuelle lenker:
- Verdens helseorganisasjon - Definisjon av Én helse
- Folkehelseinstituttet - Én helse
- UiT - The One Health Education and Research project
- VETpodden - Podcast - Hva er Én helse?
- What is One Health and why does it matter?
Aktuelle nyhetssaker og video:
Onsdag 28. september 2022 ble det markering av Verdens rabiesdag. Årets tema «Rabies: Én helse – null dødsfall» synliggjorde hvordan miljøet er koblet til både mennesker og dyr. Veterinærinstituttet deltar aktivt i det globale arbeidet for å bekjempe sykdommen rabies, der målet er å utrydde hundemediert rabies hos mennesker innen 2030.
- Markerer Verdens rabiesdag (28. september 2022)
- Markerer Verdens rabiesdag (28. september 2021)