Én velferd

Én velferd

I kjølvannet av «Én helse»-begrepet har det dukket opp et tilsvarende initiativ som kalles «Én velferd» (Pinillos et al., 2016). Her viser man sammenhengen mellom miljø og menneskers og dyrs velferd.

Foto: Stine Grønmo Kischel

Dyrevelferdsbegrepet, slik de fleste forstår det, omfatter både fysisk og psykisk helse. Det gjør også WHO sin definisjon av menneskers helse (Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity), og begrepene komplementerer hverandre. På samme måte som Én helse er opptatt av hvordan miljø, dyrehelse og human helse er sammenvevd, viser Én velferd til hvordan miljø, dyrevelferd og menneskers velferd er henger sammen. Dyrevelferd knyttes tilsvarende også til FNs bærekraftsmål (Keeling et al. 2019).

Her kommer noen eksempler, fra hele verden:

Produksjonsdyr holdes ofte under intensive betingelser. I noen driftsformer har dyra liten mulighet for å utfolde naturlig atferd og dyretettheten er høy. Dette kan føre til økt smittepress, større risiko for sjukdom med påfølgende behov for antibiotikabehandling, som igjen er en driver for resistensutvikling. Stress pga. dårlige miljøforhold og utrygghet kan føre til økt utskillelse av en rekke zoonotiske agens, herunder Salmonella, som igjen kan redusere mattryggheten. Bedre forhold for dyra reduserer behov for inngrep som skal forebygge at dyr skader hverandre, som halekupering og nebbtrimming (begge forbudt i Norge).

Hvis dyra trives og har det godt er det triveligere for røkter å gå i fjøset. Dyr som er trygge og behandles godt har dessuten bedre ytelse. Forskning ved Veterinærinstituttet viser at det er en sammenheng mellom en rolig og tålmodig væremåte hos røkter og positive atferdsuttrykk hos kalver (Ellingsen et al. 2014). En annen norsk undersøkelse fant en klar sammenheng mellom stor jobbtilfredshet og lavt stressnivå hos melkebønder og god dyrevelferd i besetningen (Hansen og Østerås, 2019). Bondens jobbtilfredshet i forhold til dyrevelferd undersøkes også i prosjektene Fårebygg (sauer) og SUCCEED (storfe).

I den fattige verden er mange mennesker helt avhengige av sine dyr. Mange arbeidsdyr er likevel utsatt for hard behandling, dårlig ernæring og får sårskader på grunn av dårlig tilpasset seletøy. Bedre seletøy og stell gjør at eieren få mer arbeidskraft ut av dyret. For å bedre fattige menneskers livsvilkår bør dyrevelferd integreres i arbeidet.

Kontakt med dyr er svært viktig for mange menneskers trivsel. Både landbruksdyr, hester og smådyr har vist seg å være nyttige som ledd i terapi eller som sysselsetting, og har hjulpet mennesker med ulike typer problemer, i fengsler og aldershjem. Mange studier har vist at kjæledyr som hund og katt kan ha positiv innvirkning på menneskers blodtrykk og trivsel direkte, og hunder bidrar til at eiere er mer fysisk aktive. Under pandemien anskaffet mange seg hund, trolig som en konsekvens av mye hjemmetid og manglende mulighet for kontakt med mennesker. Når pandemien er over, er mange bekymret for hvordan det går med velferden til disse dyrene når eierne er tilbake i sine travle hverdagsliv.

Familievold omfatter ofte eventuelle dyr i familien. En felles tilnærming til mishandling av dyr og overgrep mot familiemedlemmer gjennom en Én velferd-tenkning vil kunne gagne både dyr og mennesker.

I Norge er friluftsliv viktig, og naturtyper preget av kulturlandskap som f.eks. seterområder er høyt verdsatt. Som et ledd i landskapspleie har beitedyr en viktig funksjon, noe som samtidig gagner dyrevelferden.

Veterinærinstituttet vil bruke en bred tilnærming av Én helse, som innbefatter velferd og trivsel for dyr og mennesker. Vi mener at Én Helse og Én velferd må ses på som to sider av samme sak, og at helse og velferd må ses i sammenheng.

Referanser:

  • Ellingsen KE, Coleman G, Lund V, Mejdell CM. https://doi.org/10.1016/j.applanim.2014.01.011
  • Hansen BG, Østerås O. https://doi.org/10.1016/j.prevetmed.2019.104741
  • Keeling L, Tunón H, Olmos Antillón G, Berg C, Jones M, Stuardo L, Swanson J, Wallenbeck A, Winckler C and Blokhuis H (2019) Animal Welfare and the United Nations Sustainable Development Goals. Front. Vet. Sci. 6:336. doi: 10.3389/fvets.2019.00336
  • Pinillos RG, Appleby MC, Manteca X, Scott-Park F, Smith C, and Velarde A (2016) One Welfare – a platform for improving human and animal welfare. Vet Record 179, 16.  doi.org/10.1136/vr.i5470