Matproduktene fra havet og ferskvann har generelt høy ernæringsmessig kvalitet.  Akvatiske matvarer kan faktisk være "nøkkelen" for å sikre bærekraftige, sikre og trygge matsystemer for alle. Dette forutsatt at en makter å kontrollere truslene mot sunn helse i akvatiske økosystemer.  Eksempler som forurensning (kjemisk og mikrobiell), tilgang og flerbruk av vannressurser, antimikrobiell resistens, plast og skadelige algeoppblomstringer illustrerer utfordringene vi står overfor.

Klimaendringer har stor innvirkning på Én helse og akvatiske økosystemer. Høyere temperaturer og mer ekstreme værforhold anslås å påvirke tilgjengeligheten og fordelingen av nedbør, issmelting, elvestrømmer og grunnvann, og ytterligere forverre vannkvaliteten. Lavinntektssamfunn, som allerede er mest sårbare for trusler mot vannforsyning, vil sannsynligvis bli verst rammet. Men disse endringene kan også påvirke matsystemer ved å endre forutsetningene som muliggjør matproduksjon og dynamikken i smittsomme sykdommer (spredning og innføring av nye patogener i vannsystemer, f.eks. vibrio) kan bli endret. En sirkulær og/eller flerbruk av knappe ressurser som vann, utfordrer helsen i hele økosystemet, inkludert menneske.

Bærekraftig havbruk forutsetter at sektoren makter å møte miljøutfordringene gjennom nye driftsstrategier og produksjonssystemer som ivaretar risikoen knyttet til smitteoverføring knyttet til  villfisk/- fauna, biosikkerhet og sykdomshåndtering (inkludert bruk av antimikrobielle midler og tilgjengelighet av vaksiner), fôrsammensetning, genetisk utvalg, digital innovasjon, datainnsamling, bare for å nevne noen utfordringer.  Alle disse aspektene ved akvakultur har en egen helserelevans og bør i fremtiden ses i sammenheng på en helhetlig og bærekraftig måte.

Helsegevinsten ved å oppleve sunne biologiske kystmiljøer, innsjøer og elver inkluderer også rekreasjon for lokalbefolkning og turister, økt fysisk aktivitet, redusert stress og styrkede, sosiale og kulturelle bånd.

Bioprospektering fra det akvatiske miljø kan bidra til å utvikle terapier for andre sykdommer som bihulebetennelse, leddgikt, atopisk dermatitt, astma, samt behandlinger for kreft, betennelse og smittsomme sykdommer. Mangfoldet i det naturlige biologiske miljøet er generelt kjent for å tilby gjenopprettende og andre terapeutiske helsemessige fordeler for mennesker.

Oppsummert kan vi si at havet, innsjøer og elver og ressursene fra dette økosystemet gir fundament for utvikling av viktige økosystemtjenester som kan bli avgjørende for menneskers velvære og den globale økonomiens tilstand. Dette økosystem er i dag i fare. Havets brede spekter av tjenester og produkter (inkludert mat, energi, rekreasjons-/kulturtjenester og handels-/transportruter) er avgjørende bidrag for at verden skal kunne takle en større verdensbefolkning. Klimaendringer, overfiske, forurensning og tap av biologisk mangfold og kystøkosystemer, reduserer imidlertid havets evne til å opprettholde levebrød og velstand.

Å iverksette tiltak for å beskytte disse økosystemene og sikre miljømessig bærekraft i havbaserte aktiviteter vil gi helse, miljø/økologiske og økonomiske og sosiale fordeler for mennesker og planeten. For å kunne forstå sammenhengen mellom sektorene og kunne agere riktig og helhetlig i forhold til alle drivere, trenger vi Én helse tilnærming slik WHO, OIE, FAO og UNEP ser for seg.