Smittestoff og smitteveier
Y. ruckeri finnes i mange serotyper, men særlig serotype O1 (og i noen grad O2) er assosiert med yersinioseutbrudd i Norge. Det antas at smitteoverføring primært skjer i ferskvannsfasen.
Sykdomsutbrudd i sjøfasen ser en ofte kort tid etter sjøsetting, mekanisk avslusing eller lignende håndtering, og slike utbrudd kan trolig skyldes stressrelatert aktivering av subklinisk infeksjon.
Forskning ved Veterinærinstituttet har vist at en spesiell og eksklusivt norsk genetisk variant av Y. ruckeri serotype O1 har vært årsaken til nesten alle alvorlige yersinioseutbrudd her i landet, siden midten av 90-talet. En annen genetisk variant dominerer hos regnbueørret internasjonalt, men denne er så langt ikke påvist i Norge. Den er likevel funnet i 2017 hos svensk regnbueørret. Derfor bør framtidige funn av bakterien hos regnbueørret i Norge undersøkes ved Veterinærinstituttet. Slik kan vi oppdage en eventuell introduksjon eller etablering av denne varianten her i landet så tidlig som mulig.
Sykdomstegn
Sykdomstegnene er oftest uspesifikke og klassiske for septikemi slik som sviming, pusteproblemer og unormal svømming. Utbrudd er primært sett i settefiskfasen eller kort tid etter sjøsetting og sykdommen strekker seg da gjerne over tid med økende dødelighet. Siden 2016 er derimot utbrudd hos laks sent i sjøfasen blitt vanligere, særlig i Midt-Norge. Derfor velger mange å vaksinere mot sykdommen.
En kan også se sykdomstegn som utstående øyne, hyperpigmentering av huden, sår og blødning på gjeller og ved finnebasis. Ved obduksjon kan en finne væske i bukhulen og små indre blødninger. Milten er ofte forstørret, leveren blek og mage/tarm nesten tom.
Diagnostikk
Bakterien kan lett dyrkes fra hodenyre hos syke individ, og vokser godt ved 20℃ på vanlige dyrkingsmedium (for eksempel blodagar). Dyrking blir anbefalt for sikker serotyping og eventuell genotyping. Histologiske forandringer er uspesifikke, men en kan benytte immunhistokjemisk påvising av bakteriene.
Forekomst
Yersiniose har sidan første påvising av Y. ruckeri Norge i 1985, blitt funnet i oppdrett av atlantisk laks langs hele norskekysten. I de senere årene har sykdommen primært vært et problem i Midt-Norge, og til en viss grad i Nord-Norge.
Selv om det nesten bare er én genetisk variant av Y. ruckeri serotype O1 som gir sykdom hos laks i Norge, er andre ikke-sykdomsfremkallende varianter (antivirulente stammer) vidt utbredt i norske anlegg med ferskvann for atlantisk laks.
Derfor er påvising av bakterien i anlegg uten sykdomshistorie, for eksempel i biofilm, ikke nødvendigvis bevis på et yersinioseproblem. Genotyping kan avdekke om isolatet tilhører den kjente sykdomsfremkallende varianten.
Tiltak
Etter introduksjon av en kommersiell stikkvaksine mot yersiniose på det norske markedet i 2020, har antall rekvireringer av denne økt år for år. I 2023 ble det ifølge VetReg levert ca. 230 millioner doser av vaksinen fra apotek til smoltanlegg.
Antibiotikabehandling mot yersiniose kan være aktuelt, men det kan innebære fare for utvikling av antibiotikaresistens.
Produkt basert på bakteriofager, dvs. målrettede virus mot Y. ruckeri, er også tilgjengelig for kontroll av bakterien i omgivelsene.
