I senere år har sykdomsutbrudd hos norsk oppdrettslaks i sjø forårsaket av ulike bakterier blitt vanligere. Dette omfatter både gamle ‘kjenninger’ som vintersår og yersiniose, men også bakterier som tidligere aldri eller sjelden er blitt påvist i forbindelse med sykdom. Bakgrunnen for situasjonen er fremdeles uklar, men i samme periode har bruken av fysiske behandlingsmetoder for å fjerne lakselus økt markant, og slik behandling er ofte rapportert om kort tid forut for sykdomsutbrudd.
Det er et velkjent faktum at infeksiøs sykdomsutvikling avhenger av et samspill mellom tre faktorer, nemlig agenset (her bakterier), verten (her laks) og miljøet de deler (her laksemerda). Det er imidlertid ingenting som tilsier at hverken de involverte bakteriene eller laksen har gjennomgått grunnleggende endringer av betydning de siste årene. Det som derimot har skjedd, er at laksen nå oftere og i større grad utsettes for potensielt stressende og/eller skadelig miljøpåvirkning, bl.a. under fysisk avlusning. Dyr som over tid utsettes for gjentagende og/eller langvarig stress kan få svekkede immunforsvar, men for en rekke sykdomsfremkallende bakterier fra landdyr er det også vist at vertens stresshormoner direkte kan stimulere evnen disse har til å forårsake sykdom. Dette fenomenet, ofte omtalt som ‘mikrobiell endokrinologi’, har imidlertid i liten grad blitt studert blant bakterier fra fisk.
Vårt mål er å studere hvorvidt (og i hvilken grad) stresshormoner fra laks, f.eks. utskilt under fysisk avlusning, kan gjøre utvalgte fiskebakterier ‘hissigere’ og dermed bidra til å forklare de økningene i sykdomsutbrudd som vi har sett. En rekke komplementære metoder vil derfor benyttes for å kartlegge endringer i bakterienes fysiske egenskaper (fenotyper) og regulering av genuttrykk (transkriptomer), og spesielt slike med kjent betydning for sykdomsutvikling, mens de er under stresshormonpåvirkning. Egne verktøy vil utvikles/raffineres for stresshormon-målinger.
Samarbeidspartnere
- Iowa State University (USA)
- Universitetet i Bergen
