TGE er en liste 1-sykdom og forekomst av eller mistanke om TGE skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) er en mutant av TGE viruset som infiserer luftveiene hos gris, og vanligvis gir lite eller ingen klinisk sjukdom. PRCV er en liste 3-sjukdom.

Smittestoff og smitteveier

TGE forårsakes av TGE-virus, et RNA-virus som tilhører genus Alphacoronavirus. Viruset kryssreagerer immunologisk med porcint respiratorisk coronavirus (PRCV), og spesielle diagnostiske tester må benyttes for å skille mellom disse virusene.

TGE-virus skilles ut i store mengder med avføring fra syke griser. Den viktigste smitteveien er fekal-oral, men viruset kan også smitte med aerosoler. De fleste infiserte griser skiller ut virus kun en ukes tid, men det er rapportert vesentlig lengre utskillelse (flere måneder) hos enkeltgriser. En regner med at det først og fremst er spedgrisene som opprettholder smitten i en besetning. Smitte spres mellom besetninger hovedsakelig ved direkte kontakt med infiserte griser.

Katter og hunder antas å kunne være friske bærere av TGE-virus over lengre tid, og derved kunne fungere som smittereservoar i sommerhalvåret. Det er angitt at også fugler og fluer kan fungere som mekaniske vektorer.

Viruset kan spres passivt med utstyr, klær, sko eller personer som har vært i kontakt med avføring fra infiserte griser.

Det er vanligvis størst problemer med TGE i vinterhalvåret da viruset overlever best i miljøet i denne årstiden. TGE-virus kan teoretisk tilføres sæd med fekal forurensing, men det er ikke rapportert funn i sæd, og det er ikke rapportert mistanke om at viruset er spredt i forbindelse med kunstig sædoverføring.

Viruset er stabilt ved lave temperaturer, men ustabilt ved romtemperatur og høyere. I en undersøkelse var TGE-virus fra bløtgjødsel infektivt etter mer enn 8 uker ved 5 °C, 2 uker ved 20 °C og 24 timer ved 35 °C. Viruset er følsomt for sollys og en rekke desinfeksjonsmidler.

PRCV infiserer grisens luftveier og skilles i all hovedsak ut gjennom grisens munn og nese. Smitte til andre griser skjer mest effektivt gjennom direkte kontakt, men PRCV kan også gi luftbåren smitte opp til flere kilometer, særlig i områder med høy tetthet av svinebesetninger.

Det er også grunn til å anta at smitte med PRCV kan overføres med utstyr, klær, fottøy eller annet som har vært i kontakt med infiserte griser. Som for TGE er også PRCV infeksjoner vanligst i vinterhalvåret. PRCV kan sirkulere innad i besetninger gjennom hele året, eller forsvinne fra besetningen i kortere eller lengre perioder.  

Sykdomstegn og diagnostikk

For TGE er inkubasjonstiden kort, fra 18 timer til 3 dager. Smitten spres svært raskt mellom mottakelige griser under 2-3 ukers alder. TGE-virus forårsaker oppkast og vandig, gul- eller grønnfarget, illeluktende, fettet diaré som kan inneholde komponenter av ufordøyd melk. Det oppstår raskt dehydrering og acidose.

Dødeligheten hos griser første leveuke kan være 90-100 %.

Hos litt eldre smågriser er dødeligheten ofte under 10-15 %. Griser over 3-4 uker overlever vanligvis, men blir satt tilbake i tilvekst. Eldre griser, inkludert mottakelige purker, har redusert matlyst, kortvarig, moderat diaré og oppkast. Hos lakterende purker kan melkeproduksjonen falle drastisk. I endemisk infiserte besetninger er spedgrisene beskyttet av antistoffer i råmelka og symptomene er mer moderate enn beskrevet ovenfor.

Ved obduksjon ser man dehydrering og at veggen av tynntarmen er tynn, nærmest gjennomsiktig, og tarmen fylt med gulfarget, skummende væske med fnokker av koagulert, ufordøyd melk. Det er tyntflytende innhold også i stortarmen og endetarmen. Ved histologisk undersøkelse ses uttalt svinn av tarmtottene.

Inkubasjonstiden for PRCV er kort, fra 1-3 dager, og infeksjon gir vanligvis lite eller ingen sjukdomstegn hos infiserte griser. Eventuell luftveissjukdom oppstår som oftest ved samtidig infeksjon med andre virus eller bakterier i luftveiene. Viruset skilles ut fra luftveiene i opptil to uker etter infeksjon. 

Diagnostikk
Ved mistanke om TGE bør helst hele griser, alternativt ferskt og formalinfiksert materiale fra flere steder på tynntarmen sendes til laboratoriet. Det er viktig at materialet er så ferskt som mulig. TGE-virus kan påvises ved RT-PCR, immunhistokjemi eller virusisolasjon. Det skal også tas blodprøver for undersøkelse med henblikk på antistoffer mot TGE-virus ved en ELISA-test som skiller mellom antistoffer mot TGE-virus og PRCV.

Differensialdiagnoser

De mest aktuelle differensialdiagnoser til TGE i Norge er infeksjoner med enterotoksiske E. coli, tarmbrann (Clostridium perfringens type C), koksidiose og rotavirus. I en del land er porcine epidemic diarrhea (PED) og porcine delta coronavirus (PDCoV), som er andre coronavirus infeksjon hos gris, viktige differensialdiagnoser.

Hemagglutinerende encephalomyelittvirus er også en mulig differensialdiagnose.

PRCV gir vanligvis subklinisk infeksjon, men andre virale eller bakterielle årsaker til mild luftveissjukdom kan være aktuelle differensialdiagnoser.

Forekomst

Infeksjon med TGE-virus har aldri vært påvist i Norge, Sverige eller Danmark, men TGE-virus har vært vanlig forekommende i mange andre svineproduserende land.

Etter at infeksjon med PRCV ble vanlig hos gris verden over, har sykdomsproblemer forårsaket av infeksjon med TGE-virus avtatt drastisk på grunn av at immunitet overfor PRCV også beskytter mot infeksjon med TGE-virus. I de fleste europeiske land unntatt Norge har grisene i mer enn 95 % av besetningene antistoffer mot PRCV.

Antistoff mot PRCV ble første gang påvist i prøver fra norske svinebesetninger i 2018.

Overvåking

TGE og PRCV inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for spesifikke virusinfeksjoner hos svin.

Gå til overvåkningsprogrammet. 

Tiltak

TGE er en liste 1-sykdom. Utbrudd av TGE vil sannsynligvis bli forsøkt bekjempet med isolasjon og nedslakting av besetningen.

Testing for antistoffer mot TGE-virus inngår i det norske overvåkingsprogrammet for virusinfeksjoner hos svin. Viruset smitter ikke til mennesker.

Ved import av levende griser vil disse bli plassert i norsk isolat hvor de blant annet blir testet med henblikk på antistoffer mot TGE-virus.

PRCV er en liste 3-sjukdom, og tiltak er i første omgang aktuelt for å få oversikt over utbredelsen og begrense videre spredning.

Aktuelle fagområder

Virologi, immunologi, patologi