Furunkulose er listeført i Norge (kategori F), og forekomst av, eller mistanke om, furunkulose forårsaket av A. salmonicida subsp. salmonicida skal straks meldes til Mattilsynet. Infeksjoner med andre A. salmonicida underarter er ikke meldepliktige.
Smittestoff og smitteveier
Aeromonas salmonicida hører til bakteriefamilien Aeromonadaceae. Fem underarter er beskrevet; salmonicida, achromogenes, masoucida, pectinolytica og smithia. Forsking utført ved Veterinærinstituttet har identifisert minst 23 ulike genetiske hovedvarianter av bakterien, som i de fleste tilfellene viser en forholdsvis høy grad av vertsspesifisitet overfor ulike fiskearter. A. salmonicida subsp. salmonicida blir gjerne kalt for «typisk» eller «klassisk» A. salmonicida mens alle de andre variantene går under samlebegrepet «atypisk» A. salmonicida. Sykdommene blir derfor omtalte henholdsvis «klassisk furunkulose» og «atypisk furunkulose».
Alle A. salmonicida subsp. salmonicida og atypiske varianter som gir sykdom hos fisk er urørlige stavbakterier med avrundede ender. A. salmonicida subsp. salmonicida produserer rikelig av et brunt vannløselig pigment ved dyrking på medium som inneholder tyrosin og/eller fenylanin. Bakterien vokser best mellom 20-25oC. Atypiske varianter vokser gjerne litt saktere og med mindre kolonier, og produserer vanligvis mindre mengder eller ikke noe pigment. Noen få ikke-pigmentproduserende A. salmonicida subsp. salmonicida er registrert.
Viktigste smitteveien er fra fisk til fisk. I Norge er det laks, brunørret (inkl. sjøørret) og røye som er mest utsatt for infeksjonen. Utbrudd av furunkulose i Norge har i hovedsak været knyttet til oppdrett i sjø og til settefiskanlegg som har brukt sjøvann i produksjonen, men det er også registrert utbrudd innenlands, i rent ferskvann, uten at sjøvann har vært til stede som en mulig smittekilde. Regnbueørret er regnet som mer motstandsdyktig mot furunkulose, og sykdommen er ikke påvist i oppdrettet regnbueørret i Norge i de siste årene, men furunkulose er et betydelig problem ved oppdrett av regnbueørret i andre land. Laksefisk kan også være subklinisk infisert med A. salmonicida subsp. salmonicida, dvs. at de ikke viser tegn til sykdom. Slike ‘skjulte' infeksjoner kan være vanskelig å påvise og sykdommen kan utvikles over tid, gjerne etter stressende håndteringer, transport, sortering, osv.
Sykdomstegn
Furunkulose finnes i perakutt, akutt/subakutt og kronisk form. Ved utbrudd i settefiskanlegg får fisken ofte mørk farge, svært høy pustefrekvens og moderat eksoptalmus (utstående øyne), og kan dø raskt uten andre ytre tegn. De vanligste symptomene hos større fisk er små eller større blodige byller (‘furunkler') i muskulaturen og sår i huden. Ved obduksjon kan en se punktblødninger på bukhinne og innvoller, væske i bukhulen (ascites) og svullen og mørk milt. Vanlige histologiske forandringer er mikrokolonier av bakterier i gjeller og indre organ og celledød omkring slike bakteriesamlinger.
Diagnostikk
Diagnosen blir stilt ved hjelp av dyrking og identifikasjon av bakterien. Kliniske og histopatologiske funn støtter sykdomsdiagnosen.
Forekomst
Noen få tilfeller av Furunkulose ble påvist i 1960-årene, de siste i 1969, etter import av regnbueørret fra Danmark. Deretter ble sykdommen reintrodusert i Norge i 1985 med latent infisert laksesmolt fra Skottland.
Fra slutten av 1980-årene og frem til 1992 var det hyppige sykdomsutbrudd i oppdrettsanlegg langs kysten av Sør- og Midt-Norge og nordover til Troms, der lave vanntemperaturer trolig avgrensa den videre spredningen nordover.
Sykdommen ble også spredd til en rekke norske elver, der utbrudd av furunkulose kan ramme vill laksefisk om sommeren, særlig ved stressende miljøforhold som høy vanntemperatur og lav vannføring. Infeksjonen blir fremdeles regnet som endemisk i villaks i noen områder.
Sykdommen forekommer oftest om sommeren og høsten når vanntemperaturen er høyest.
Gjennomføring av smittehygieniske tiltak og vaksinasjonsprogram tidlig på 1990-talet har gjort at sykdommen stort sett forsvant og i dag blir bare få utbrudd registrert.
Bakterien kan ikke gi sykdom hos menneske, fordi den vil dø ved vår kroppstemperaturen.
Tiltak
Med få unntakelser er furunkulose i Norge under god kontroll på grunn av vaksinasjon.
Mattilsynet kan gjøre vedtak om ulike smitteforebyggende tiltak etter Forskrift om smittsomme sykdommer, akvatiske dyr.
