Francisellose er listeført i Norge (kategori F), og forekomst av eller mistanke om sykdommen skal straks rapporteres til Mattilsynet.
Smittestoff og smitteveier
F. noatunensis subsp. noatunensis er påvist både i vill og oppdrettet torsk. Smitteveien ser ut til å være horisontal, fra fisk til fisk.
En subart av F. noatunensis dvs subsp. chilensis, er assosiert med relativt store tap hos laks oppdrettet i ferskvatn i Chile. Denne bakterien har aldri blitt isolert fra eller assosiert med sykdom hos norsk laks.
Molekylære undersøkinger av isolat fra alle kjente norske utbrudd viser at isolatene er svært like, men MLVA (multi-locus variable number of tandem repeat analysis) har avdekket at det finnes minst tre sub-populasjoner av bakterien påvist hos oppdrettstorsk i Norge. I smitteforsøk er bakterien svært smittsom.
En nær beslektet bakterie, F. orientalis, er funnet i sammenheng med sykdom hos tilapia i oppdrett i Taiwan og Sør- og Nord-Amerika, og i marin oppdrettsfisk i Japan. F. orientalis er også funnet hos diverse akvariefisk verden rundt.
Sykdomstegn
Ved obduksjon av infisert fisk finner en moderat til massiv forekomst av lyse knuter i organ, særlig synlige i milt, lever og på hjerte. Noen fisker har øyeskader og blodige knuter i huden.
Diagnostikk
Bakterien vokser best på en cysteinrik agar (cysteine heart agar med 5 % saueblod, CHAB) ved 22 °C. Bakterien vokser ikke på vanlig blodagar eller blodagar m/salt. Veksten ved 30 °C er svært svak, og det er ikke påvist vekst ved 37 °C. Lyse knuter i organer hos torsk kan ha ulike årsaker. For sikker diagnostikk er det derfor nødvendig med histopatologisk undersøkelse og påvisning av bakterien ved hjelp av immunologisk farging (immunhistokjemi), dyrking eller ved hjelp av molekylærbiologiske metoder (PCR).
Ved histopatologiske (mikroskopiske) undersøkelser finner en oftest utbredte, kroniske, granulomatøse betennelsesreaksjoner med til dels massiv forekomst av betennelsesknuter.
Forandringene blir til vanlig funnet i gjeller, hjerte, lever, milt, tarmslimhinne, øye og skjelettmuskulatur. I granulom kan en finne få til mange bakterier i vakuoler i celler.
Forekomst
Sykdommen ble først diagnostisert på voksen torsk i Rogaland/Hordaland i 2004/2005, men er etter hvert blitt påvist hos torsk i alle aldersgrupper, så langt nord som Nordland. Sykdommen er ikke bare knyttet til oppdrettsfisk. Bakterien er også påvist i sykdomstilfeller hos villtorsk på vestkysten av Sverige og i Nordsjøen.
I tråd med den minkende bestanden av oppdrettstorsk har det i mange år vært få påvisinger av francisellose. Sykdommen representerer fortsatt en trussel mot fiskevelferd og økonomi i torskeoppdrett og økning i mengde oppdrettet torsk i de senere årene gjør at bakterien ikke må avskrives som en trussel. I typiske tilfeller utvikler sykdommen seg snikende, og når fisken dør, har han vært infisert lenge. Dødeligheten kan bli høy, særlig om sommeren, men kan minke etter hvert som det blir kaldere i sjøen utover høsten. Men selv om færre dør om vinteren, ser det ikke ut til at infeksjonen forsvinne fra populasjonen.
Tiltak
Francisellose er listeført i Norge (kategori F). I kronisk fase kan sykdommen ikke behandles med medikament. Det finnes ingen kommersielt tilgjengelig vaksine.
Det finnes ingen indikasjon på at denne bakterien er en zoonotisk trussel. Mus injisert med høye doser av bakterien (70 millioner) som ble observert i en måned, viste ingen tegn til sykdom. De hadde ingen patologiske forandringer ved histologisk undersøkelse, og bakterien ble ikke funnet ved dyrkning.
