Blåtunge er en virussykdom som gir sykdom hos drøvtyggere, kamelider og hjortedyr. Det er flere virusvarianter som gir sykdom. Detet pågående utbruddet i Europa som også har spredd seg til Norge, er forårsaket av variant 3 (BTV-3). Blåtunge er en liste 1-sykdom og mistanke skal meldes umiddelbart til Mattilsynet.

Blåtunge smitter mellom dyr kun via sviknott (Culicoides), og det er ikke direkte smitte mellom mottakelige dyr. Unntakene til dette er at drektige dyr kan smitte fosteret, og viruset kan overføres via sæd.

Viruset spres hovedsakelig med sviknott. Smittet sviknott kan spres lokalt og på lengre avstander over åpent vann/hav. Vind, nedbør og topografi påvirker spredning. Blåtunge kan spres til nye områder ved forflytning av smittede dyr, men videre spredning av sykdommen avhenger av tilstedeværelse av sviknott og temperatur.

For at sviknotten skal smitte må den ha nok virus i spyttkjertlene, og det er nødvendig med en gjennomsnittstemperatur på over 12 grader for at virus skal kunne utvikle seg inne i knotten.

Ett enkelt bitt fra en smittet sviknott er nok til å overføre virus til mottakelig dyr og gi sykdom.

Sviknotten er mest aktiv ved solnedgang og soloppgang. Dens aktivitet er påvirket av været, den er mindre aktiv ved vind og regn. Sviknottens aktivitet er også sesongavhengig, og den er ikke antatt å overleve en norsk vinter.

Det er ingen god metode for å beskytte besetningen mot sviknotten. Preparater mot insekter er ikke tilstrekkelig for å hindre at sviknotten biter. Å ta dyra inn kan redusere sannsynligheten for møte med sviknotten. Da må dyra tas inn før solnedgangen. Vind og god bevegelse i lufta (ventilasjon) rundt dyra vil hindre at sviknotten får kontakt med dyra

Normalt vil ikke sviknotten fly lengre enn 2 km, men den kan følge vinden mye lengre. Den kan følge vinden mellom 30 og 40 km over land og opp til 700 km over åpent hav.  Lokalt vil den være mindre aktiv ved vind og nedbør

Det er stor variasjon i klinisk bilde hos sau. Kliniske tegn kan være: nedsatt almenntilstand og feber, halthet og motvillighet mot å bevege seg, , slim og sikkel fra munn og nese, skorper og sår rundt nesebor, i munnen og på mulen, hevelser i lepper, hodet og ved kronrand over klauven, rød farge på huden ved kronranden, munn, øyne og nese, problemer med pusten, sår på spene.

Klinisk sykdom hos storfe er generelt mildere enn hos sau, men også her er det stor variasjon. Kliniske tegn kan være: skorper og sår rundt neseåpning og munn, røde øyne, munn, nese og ved kronranden, neseflod, rød farge og sårdannelser på spener, nedsatt melkeytelse, slapphet.

Dersom drektige kyr blir smittet kan viruset infisere fosteret. Kliniske tegn kan være redusert fødselsvekt, svakfødte, misdannelser og kalven kan være blind. Kalvene kan dø innen få dager etter fødselen. Infeksjon under drektigheten kan også føre til abort.

Alle mistanker må varsles til Mattilsynet.

Det finnes en vaksine i Europa mot denne aktuelle varianten av blåtunge, men den er ikke godkjent for bruk i Norge. Vaksinen beskytter ikke mot infeksjon, men den reduserer det kliniske bilde og alvorligheten.

Nei, både kjøtt og melk fra smittede besetninger er trygt å spise/drikke.

Nei, blåtungeviruset smitter ikke til mennesker.

Hjortedyr kan bli smittet av viruset og fungere som viruskilde til sviknotten.