Echinococcus multilocularis in Svalbard 2009-2023

Den zoonotiske parasitten Echinococcus multilocularis (Em) ble første gang oppdaget i østmarkmus (Microtus levis) på Svalbard i 1999. Denne rapporten oppsummer resultater fra tre ulike prosjekter fra perioden 2009-2023. Prevalens hos fjellrev ble undersøkt i alle prosjektene og to prosjekter undersøkte i tillegg prevalens hos hunder og gnagere i og omkring Longyearbyen og Barentsburg.

Østmarkmus er en introdusert art og har gjort det mulig for parasitten å etablere seg på Svalbard i en livssyklus med fjellrev (Vulpes lagopus) som hovedvert og østmarkmus som mellomvert. I etterkant av den første påvisningen har prevalensen av parasitten vært studert i flere ulike prosjekter. Man antar at parasitten ble introdusert med en fjellrev som har vandret inn fra et område hvor parasitten er endemisk og molekylære analyser har vis nært slektskap mellom Em fra Svalbard og Yakutia (Russland).

Rapporten oppsummerer prosjektene «Status of Echinococcus multilocularis on Svalbard” og “MapEm” var finansiert av Svalbard Miljøvernfond mens et tredje prosjekt «MEmE: Multicentre study on Echinococcus multilocularis and Echinococcus granulosus s.l. in Europe: development and harmonisation of diagnostic methods in the food chain” ble finansiert av EU gjennom One Health EJP. 

Fjellrev på Svalbard blir fangstet på grunn av pelsen på vinteren. Prevalens og infeksjonsbyrde i fjellrev fra fangstsesonger 2009-2023 ble undersøkt med en realtime PCR metode (med magnetiske kuler) i kombinasjon med sedimentasjon av tynntarmsinnhold for telling av antall parasitter. Det ble analysert 700 avføringsprøver med PCR-metoden og Echinococcus multilocularis DNA ble påvist i 4,4% [95 % konfidens intervall (KI) 3.1-6.2 %]. Ved sedimentasjon av tarminnhold fra 380 rev ble parasitten påvist i 2,4% [KI = 1,3-4,4]. Infeksjonsintensitet varierte fra 9 til over 80 000 voksne ormer, alle funnet i bakre tredjedel av tynntarmen (jejunum og ileum). Parasitten ble funnet i rev fra de fleste fangstområdene på Svalbard i tillegg til ett individ fra Hopen. Prevalensen avtok med økende avstand fra østmarkmusens kjerneområde i Grumant/Fuglefjella hvor tidligere prosjekter har funnet høy prevalens i musepopulasjonen og i avføring fra fjellrev.

I prosjektene som oppsummeres her ble det ikke undersøkt mus fra Grumant/Fuglefjella, men mus fanget i og omkring Longyearbyen samt en mus fra Barentsburg. Det ble gjennomført makroskopisk undersøkelse av lever og andre indre organer for alveolar ekinokokkose i 157 mus. Det ble ikke gjort positive funn.