Likevel står en del sentrale spørsmål foreløpig ubesvart, herunder enkelte problemstillinger relatert til virkningsmekanismer for Al: har kjemikaliet direkte virkning på parasitten, og dør den således direkte som følge av eksponering for surt Al-holdig vann, eller påvirkes den indirekte via vertens respons på eksponeringen? Kan G. salaris utvikle økt toleranse for Al-eksponering eller resistens mot kjemikaliet? Binder Al seg til overflaten hos G. salaris og/eller tas det opp i organismen? Kunnskap om disse mekanismene vil være verdifull for fremtidig valg av behandlingsstrategi ved bruk av AlS-metoden.

Resultater fra tidligere undersøkelser antyder at parasitten faktisk dør som en direkte effekt av eksponering. Dette støttes av resultater fra forsøk i denne rapporten og anses å være avgjørende for AlS-metodens egnethet i forhold til målsetning om utryddelse av G. salaris. Når det gjelder utvikling av resistens, ble det ikke funnet støtte for en slik hypotese. Dette forsøket ble imidlertid noe redusert som følge av uforutsette vannkjemiske endringer i driftsvannet som leveres til forsøksakvariet.

Når det gjelder Al-virkningsmekanismer, indikerer resultatene at Al binder seg til overflaten på parasitten, men at metallionet ikke tas opp i organismen. I diskusjonen påpekes problemstillinger som bør belyses nærmere samt potensielle metodiske forbedringer som bør vurderes ved fremtidige arbeider med disse problemstillingene.