Biomarkører kan oversettes til «biologiske indikatorer» som frigjøres fra indre organer ved sykdom og skade. Per i dag mangler det gode biomarkører for sykdom hos mange dyrearter, og et av målene i dette prosjektet er å øke biomarkør-repertoaret og dermed informasjonen man kan få ut fra diagnostikk for fisk og dyr.
I tillegg skal satsingen bidra til en raskere diagnostikk med nye målemetoder der man ser på mange faktorer i en og samme analyse.
Prosjektet skal også utvikle organliknende cellemodeller som kan muliggjøre forskning på sykdomsmekanismer, immunfunksjon og miljøpåvirkning uten å benytte forsøksdyr.
.JPG)
I BIO-DIRECT skal Veterinærinstituttet utvikle en diagnostikk som hovedsakelig baserer seg på prøver fra blod, slim og avføring. Gjennom endringer i molekylær sammensetning (biomarkører) i disse prøvene kan man finne ut mye om dyrenes helsetilstand.
— Målet er å møte behovet for å utrede nye og ukjente sykdommer raskere og avdekke hvordan miljøet kan ha helsemessige konsekvenser, forteller prosjektleder Maria K. Dahle. Hun forklarer at diagnostiske analyser basert på biomarkører krever utvikling av nye metoder egnet for å måle mange markører raskt i samme prøve, såkalt multiplexing av analyser.
— Biomarkør-basert diagnostikk krever også grundig validering, og for å redusere antall forsøksdyr til dette arbeidet, trenger vi gode alternative biologiske modeller. Dette er organliknende modeller bygget opp av celler, også kalt organ-on-a chip som er kunstig fremstilte organer på en brikke som kan avsløre skadelige effekter av mikroorganismer og miljøfaktorer. Med slike brikker skal en kunne simulere noe av det som foregår i organer eller i deler av organer, sier hun.
Dahle forteller at satsingen BIO-DIRECT skal bygge opp en intern teknologisk plattform som omfatter metoder for å identifisere biomarkører, utvikle verktøy for å måle dem, og etablere multiplexanalyser. I tillegg skal man teste ut cellemodeller, og etablere nye metoder for å måle immunfunksjon. Prosjektet har fem arbeidspakker, og 20 forskere fra hele instituttet er involvert.
Veterinærinstituttets viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. Diagnostikken er et fundament i dette arbeidet. Derfor er det viktig at vi følger med i tiden og utvikler ny teknologi, sier Dahle. På Veterinærinstituttet har vi god basiskunnskap om helsetilstand og respons på sykdom i de forskjellige dyreartene og har gode forutsetninger for å utvikle de mest informative analyseverktøyene, avslutter hun.
Satsingen er bevilget 12 mill. kr i perioden 2019-2022.
Samarbeidspartnere er Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Universitetet i Oslo, UiT Norges Arktiske Universitet og Folkehelseinstituttet.
Finansieringskilde: Norges forskningsråd (NFR) grunnbevilgning – strategisk instituttsatsning (SIS).
