Introduksjon av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturens mangfold. Antall pukkellaks i norske elver har økt dramatisk siden 2019, og det er stor bekymring knyttet til hvilke økologiske og økonomiske konsekvenser dette har for Norge. Det er stort behov for å profesjonalisere bekjempelsen av pukkellaks i Norge.
–Veterinærinstituttet har bred erfaring innen både bekjempelse av fremmede arter og reetablering av stedegne laksestammer på vegne av Miljødirektoratet, Mattilsynet og andre oppdragsgivere. Vi er også beredt til å stille vår kompetanse innen fiskehelse, fiskevelferd og Én Helse til disposisjon i utformingen av tiltak mot pukkellaks, sier Torill Moseng, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.
Massiv invasjon
I 2021 ble et nytt rekordår for invasjon av pukkellaks i norske fjorder og elver. Det ble registrert fangst av totalt 111 657 pukkellaks (191 tonn) i elvene og 38 900 (72 tonn) i sjølaksefisket (SSB). Dette utgjorde en mangedobling av fangstene sammenlignet med 2019.
Den fremmede arten ble registrert langs hele kysten, men var mest tallrik i Troms og Finnmark fylke med hele 98 % av elvefangstene (SSB). Til tross for stor innsats i tiltaksfisket har pukkellaks gytt i norske elver også i 2021, dermed forventes en ny invasjon i 2023.
Skal gi råd om fangstmetoder og hvor innsatsen bør settes inn
Kompetansegruppen skal gi råd om fangstmetoder, hvilke vassdrag som skal prioriteres og hvordan pukkellaks kan bekjempes.
–Vi ser frem til å bidra med vår kompetanse og erfaring også i utforming av tiltak mot pukkellaks, sier Roar Sandodden, seniorforsker og gruppeleder for miljø- og smittetiltak ved Veterinærinstituttet og sekretær i den nyopprettede kompetansegruppen.
–Kompetansegruppen som består av fagpersoner fra Miljødirektoretet, Statsforvalteren, NINA, Havforskningsinstituttet, Finnmarkseiendommen, Tanavassdragets fiskeforvaltning og Veterinærinstituttet, skal vurdere og gi råd om fangstmetoder, hvilke vassdrag innsatsen bør rettes mot og hvordan pukkellaksen kan bekjempes. Målet er bl.a. å hindre pukkellaks i å komme opp i elvene og formere seg, forteller han.
Den strikt toårige livssyklusen gir opphav til to ulike populasjoner, de som gyter i partallsår, og de som gyter i oddetallsår. Populasjonen som gyter i oddetallsår er mest tallrik i Norge.
Ny stor invasjon av pukkellaks er ventet i 2023. For å være best mulig forberedt, har Miljødirektoratet opprettet en nasjonal kompetansegruppe som et ledd i oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen mot pukkellaks.
Kompetansegruppen skal også vurdere om det er mulig å ta ut pukkellaksen i sjø uten å skade bestandene av atlantiske laks samt utrede hvordan tiltakene som ble satt i verk i 2021 kan forbedres. Det blir også viktig å etablert et godt system for å ta vare på og utnytte fangsten.
Kompetansegruppen består av ni personer og skal ledes av Eirik Frøiland fra Miljødirektoratet.
Frykter smitte og sykdom til villaks og oppdrettsfisk
Pukkellaks er mottakelig for mange av smittestoffene som gir sykdom i vår egen laksefisk, og ved store forekomster kan stimer av pukkellaks påvirke smittedynamikken i fjordsystemer og elver.
–Det vi frykter er at den kan ha med seg smitte når de kommer inn til kysten, men også at den kan spre smitte mellom oppdrettsanlegg, og mellom oppdrettet og vill fisk, sier Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskhelse i Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttets undersøker derfor smittestatus hos pukkellaks både gjennom overvåkingsprogram og gjennom meldinger fra publikum til syk villfiskportalen.
Etter gyting dør all pukkellaks, og i store mengder vil forråtnelsen påvirke vannkvaliteten både gjennom næringstilførsel og bakterievekst. Det er stort behov for mer kunnskap om hvordan arten påvirker økosystemer, hvilke konsekvenser den har for vannkvalitet og for smittebelastning for både mennesker, ville og oppdrettede fisk.
Les mer på miljodirektoratet.no: Kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks opprettet - Miljødirektoratet
