G. salaris er en liten utvendig parasitt som lever på verts­fiskens kropp og finner, der den spiser av hud og slimlag. Parasitten regnes som en av de største truslene mot norsk villaks. Du kan lese mer om selve parasitten under sykdom og agens. G. salaris er en introdusert art som det er politisk vedtatt å utrydde fra Norge. Bekjempelse har i hovedsak blitt gjennomført med rotenonløsningen CFT-Legumin, nå også med klor.

Hovedmålet med rotenonbehandling av infiserte vassdrag er å utrydde all vertsfisk slik at parasittene mister livsgrunnlaget og dør. Bestander av anadrom laksefisk i vassdragene blir deretter reetablert med utgangspunkt i de opprinnelige fiskestammene.

Rotenon utvinnes fra røttene til ulike tropiske planter i erteblomstfamilien. De aktive virkestoffene brytes raskt ned til CO2 og vann og akkumuleres ikke i næringskjeden. Rotenon tas opp over fiskens gjeller og hindrer oksygenopptaket. Det er derfor svært effektivt som fiskegift, men påvirker ikke fugler og pattedyr. Gjelleåndende insekter og zooplankton påvirkes i varierende grad og har en naturlig og rask reetablering etter rotenonbehandlinger.

Status for G.salaris-bekjempelse i norske elver

G. salaris har vært påvist i 17 regioner i Norge, fordelt på totalt 53 vassdrag. Av disse har 43 vassdrag status som friskmeldt etter behandling. Etter siste kjemiske behandling blir elvene overvåket for parasitten i minst fem år før regionen kan friskmeldes.

Elvene i Vefsnaregionen, foruten Fustavassdraget, ble friskmeldt i 2017. Lærdalselva ble i 2017 som det første vassdraget friskmeldt etter behandling med aluminiumsmetoden, i kombinasjon med rotenon i perifere områder. De siste friskmeldte vassdragene er elvene i Raumaregionen, som ble friskmeldt i 2019 etter rotenonbehandlinger i 2013-2014, Ranaelva som ble friskmeldt i 2020 etter rotenonbehandlinger i 2014-2015, Skibotnregionen som ble friskmeldt i 2022 etter rotenonbehandlinger i 2015-2016 og Fustavassdraget som ble friskmeldt i 2023.

I Drivaregionen ble det i 2021 gjennomført storskala doseringsforsøk med klor i elva Driva. Dette ble fulgt opp med fullskala bekjempelsestiltak i hele regionen i årene 2022-2024, med dosering av klor i hovedvassdrag og rotenon i periferi, i elvene Driva og Litjdalselva. Batnfjordselva, Usma og andre mindre vassdrag ble i sin helhet behandlet med rotenon. Regionen vil nå bli overvåket for parasitten frem mot en eventuell friskmelding, som tidligst vil finne sted i 2029. Etter dette gjenstår det en region, Drammensregionen, hvor parasitten fortsatt finnes. Her planlegges det med oppstart av behandling med klor og rotenon i 2025.

Tabellen under oppsummerer smittestatus i all vassdrag i Norge som har vært eller er smittet med G. salaris. Tallet i parantes viser antall smittede elver.

Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er trusselen mot laks fra G. salaris stabilisert og under kontroll som følge av bekjempelsestiltakene.

Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak, administrerer bekjempelsen av G. salaris, på oppdrag fra Miljødirektoratet som et totalprosjekt med ansvar for økonomi, forundersøkelser, planlegging, behandling og rapportering.

Bekjempelse av fremmede introduserte arter

Veterinærinstituttet, miljø- og smittetiltak har bred erfaring med bekjempelse av fremmede introduserte arter. En art kan defineres som fremmed eller introdusert på nasjonalt eller lokalt nivå.  Veterinærinstituttet har med hell brukt rotenon for å fjerne utsatt mort, sik, gjedde, regnbueørret, harr, lake, ørekyte og canadarøye. 

Hovedprinsippene i en rotenonbehandling kan også brukes til å fjerne andre arter med andre kjemikalier. Vi har for eksempel bekjempet signalkreps ved bruk av legemiddelet Betamax som opprinnelig er utviklet for å fjerne lakselus.

Oppdragsgivere er oftest kommuner og Statsforvalterens miljøvernavdeling. Tillatelsen til bekjempelse med rotenon blir gitt av Miljødirektoratet og krever som regel at Veterinærinstituttet, miljø- og smittetiltak, skal utføre bekjempelsen. Veterinærinstituttet kan også være behjelpelig i søknadsprosessen, dersom det er ønskelig.

Tiltak mot pukkellaks

Norge har definert pukkellaks som en uønsket, fremmed art i Norge (Artsdatabanken 2018). Pukkellaks er fremdeles i en tidlig fase av spredning og etablering i norske elver og kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Overordnet mål for handlingsplanen er å fjerne så mye pukkellaks som mulig fra norske elver. Dette bidrar til å: - hindre negativ påvirkning på lokale stedegne laksefisk, andre fisk, annet biomangfold, fiske og andre økosystemtjenester. - hindre produksjon av pukkellaks i Finnmark og Troms slik at tilbakevandringen til dette området og til norske elver lenger vest og sør holdes lav i årene framover. - sørge for at det ikke produseres pukkellaks i norske elver som kan spre seg videre til elver i andre land rundt Atlanterhavet.

Veterinærinstituttet har i forbindelse med dette arbeidet flere roller. VI leder prosjektet med å etablere å drifte en pukkellaksfelle i Tanavassdraget. VI har gjennom personlig oppnevnelse sekretærfunksjon i den nasjonale kompetansegruppa for tiltak mot pukkellaks og også samme funksjon i den nasjonale sperregruppa som blant annet jobber med å etablere en pukkellaksfelle i Altavassdraget

Internasjonalt arbeid

I forbindelse med faren for spredning av G. salaris har Veterinærinstituttet en stående beredskapsavtale med Skottland og Irland.

Veterinærinstituttet har ved flere anledninger samarbeidet med Environment Agency i England i bekjempelsesaksjoner. Vi har gjennom deltagelse og veiledning bistått bekjempelsestiltak mot fremmede fiskearter i England, Spania, Sverige og Nederland. Dette har også gitt oss erfaring i å bekjempe flere mulige trusselarter for Norge.

Veterinærinstituttet, miljø- og smittetiltak har både nasjonal og internasjonal sertifisering i prosjektarbeid og prosjektledelse.