Prosjektet skal gå fram mot 2024 vil fortløpende dele ny kunnskap med oppdrettsnæringen. Næringen har etterlyst informasjon om smitteveier, generelle biosikkerhetstiltak og utvikling av effektive vaksinasjonsregimer mot pasteurellose.

Prosjektet vil etablere regimer for testing av kandidatvaksiner mot pasteurellose, generere kunnskap om smitteveier, utbredelse av sykdommen, hvordan pasteurellose utvikles, hvor bakterien stammer fra og på bakgrunn av dette belyse og dokumentere effekt av mottiltak.

Vil jobbe tett med næringen

–Vi ser fram imot å jobbe tett med næringen for å finne ut mer om hvor utbredt bakterien egentlig er. Vi har en teori om at den kan være tilstede flere steder uten å gi symptomer, men dette trenger vi å få bekreftet gjennom testing. Vi trenger også å forstå sykdommen enda bedre, og vil sette pris på innspill fra næringen om de oppdager noe de mener er relevant, sier prosjektleder og Seniorforsker Duncan Colquhoun ved Veterinærinstituttet.

Testing med miljø-DNA

Påvisning av bakterien ved bruk av miljø-DNA er planlagt utover høsten. Det skal tas vannprøver i anleggene og gjøre analyser som avslører om bakteriens DNA er tilstede. Kartlegging av infeksjon i anlegg med og uten pasteurellose-historikk skal gi oversikt over bakteriens utbredelse i den aktuelle geografisk område.

Prosjektet skal også undersøke bakteriens spredningsmønster fra 2018 fram til i dag. Formålet er å identifisere konkrete smitteveier, samt genetiske variasjoner av betydning for hvor smittsom og sykdomsfremkallende bakterien er.

Biosikkerhetstiltak

Det er i dag mangelfull kunnskap om Pasteurella sin sensitivitet mot ulike desinfeksjonsmidler og virkestoffer. Prosjektet skal jobbe for å fremskaffe mer kunnskap om dette, og dermed gi anbefalinger om desinfeksjon som biosikkerhetstiltak.

• Les mer om pasteurellose hos fisk her
• Pasteurellose hos norsk laks (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering)