Smittestoff og smitteveier
Bakteriene tilhører bakterieslekten Pasteurella som inneholder korte gram-negative stavbakterier. Navnsetting innad i slekten er noe uavklart og gruppen inneholder flere arter som gir sykdom hos fisk (se under hva som gjøres ved Veterinærinstituttet). Så langt er det sett sykdom hos laks og rognkjeks i oppdrett. Smitteveier og overlevelse i miljøet er ikke kjent, men utbrudd på nærliggende lokaliteter kan tyde på horisontal smitte. Pasteurella-bakterier som gir sykdom hos fisk er så langt ikke kjent som farlig for mennesker.
Forekomst
Pasteurellose hos laks ble påvist i Nord-Norge så tidlig som i 1989, og har siden opptrådt med uregelmessige mellomrom hos denne fiskearten i både Nord- og Sør-Norge. Siden 2018 har man registrert en stadig økende forekomst langs norskekysten mellom Rogaland i sør, til Møre og Romsdal i nord.
Utenfor Norge er sykdommen rapportert fra Skottland siden 1990-tallet, hvor det er registrert utbrudd med ujevne mellomrom. I 2017 ble det rapportert om høy dødelighet i forbindelse med utbrudd på øya Lewis og i 2019 har det vært flere utbrudd i Skottland.
Pasteurellose er videre en alvorlig sykdom hos oppdrettsrognkjeks i både Norge, Færøyene og Storbritannia.
Begrepet pasteurellose er også brukt om bakterieinfeksjon med bakterien Photobacterium damselae subsp piscicida (tidligere Pasteurella piscicida) hos varmtvannsarter, f.eks havabbor.
Sykdomstegn
Et karakteristisk sykdomsbilde hos laks med uttalt infeksjon i øye og øyehule ga sykdommen navnet ‘Varraccalbmi’ (samisk for ‘blodøye’) i Norge (Valheim et al. 2000). I utbrudd i senere tid har blodige byller i skjelett og hjertemuskulatur, i tillegg til blødninger i indre organer, vært karakteristisk. Betennelse i hjertesekk, bukvegg, pseudobrankie og ved brystfinne-basis er vanlige funn. Histopatologiske forandringer gjenspeiler det makroskopiske bildet med funn av rikelig med betennelsesceller, vevshenfall og korte stavbakterier i affiserte organer.
Hos rognkjeks er det vanlig å se hvite områder rundt øyne og blødninger i huden. I vevssnitt er det vanlig å se bakterieaggregater i indre organer.
Diagnostikk
Ved Veterinærinstituttet blir sykdomsdiagnosen stilt ved hjelp av sykehistorie, patologiske og mikrobiologiske undersøkelser. Diagnosen blir bekreftet ved dyrkning og identifisering av bakterien som vokser godt på blodagar med ekstra salttilsetning. Identitetsbekreftelsen baserer seg på fenotypiske karakteristika, identifisering ved hjelp av massespektrometri (MALDI_TOF_MS) og/eller sekvensering av DNA (arvemateriale).
Tiltak
Det finnes ikke kommersielle vaksiner tilgjengelig, men bruk av autogen vaksine er nokså utbredt i det affiserte område på Vestlandet. Beskyttende effekt av disse vaksinene er ikke dokumentert. Sykdommen er ikke meldepliktig. Det er kunnskapshull om smitteveier, og reservoar er ukjent. Vanlige forholdsregler med hygieniske tiltak som desinfeksjon av utstyr, personell mv kan være nyttige «føre var» tiltak. Sykdommen opptrer ofte i slutten av produksjonssyklusen og utslakting av fisk på lokaliteten kan være aktuelt.
For å avklare slektskap mellom de diverse Pasteurella arter/ varianter påvist i norsk akvakultur, ble en samling på mer enn 80 Pasteurella-isolater fra Norge og Skottland helgenom-sekvensert ved Veterinærinstituttet i 2020. Undersøkelsen dekket norske og skotske laks- og rognkjeks-isolater fra 90-tallet t.o.m. 2020. Undersøkelsen identifiserte én gruppe nært beslektede isolater (forskjellig fra P. skyensis) som hovedårsak til pasteurellose i norsk laks, og Veterinærinstituttet har foreslått arbeidsnavnet Pasteurella atlantica genomovar salmonicida for denne gruppen.
Undersøkelsen viste videre at det med to unntak (hvor rognkjeks ble holdt sammen med infisert laks), er det en annen variant som, uavhengig av geografisk opprinnelse, assosieres med sykdom hos rognkjeks. For denne gruppen er Pasteurella atlantica genomovar cyclopteri foreslått som arbeidsnavn.
