Smittestoff og smitteveier

Bakteriene tilhører bakterieslekten Pasteurella som inneholder korte gram-negative stavbakterier. Navnsetting innad i slekten er noe uavklart og gruppen inneholder flere arter som gir sykdom hos fisk (se under hva gjør Veterinærinstituttet). Så langt er det sett sykdom hos laks og rognkjeks i oppdrett. Smitteveier og overlevelse i miljøet er ikke kjent men utbrudd på nærliggende lokaliteter kan tyde på horisontal smitte.

Forekomst

Pasteurellose hos laks ble påvist i Nord-Norge så tidlig som i 1989 og har siden opptrådt med uregelmessige mellomrom hos denne fiskearten i både Nord- og Sør-Norge. Siden 2018 har man registrert en stadig økende forekomst langs norskekysten mellom Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord.

Utenfor Norge er sykdommen rapportert fra Skottland siden 1990-tallet, og utbrudd erfares med ujevne mellomrom også der, men har vært mer problematisk i senere år. I 2017 ble det rapportert om høy dødelighet i forbindelse med utbrudd på øya Lewis og i 2019 har det vært flere utbrudd i Skottland.

Pasteurellose er videre en alvorlig sykdom hos oppdrettsrognkjeks i både Norge, Færøyene og Storbritannia. 

Begrepet pasteurellose er også brukt om bakterieinfeksjon med bakterien Photobacterium damselae subsp piscicida (tidligere Pasteurella piscicida) hos varmt vanns arter f.eks havabbor.

Sykdomstegn og diagnostikk

Et karakteristisk sykdomsbilde hos laks med uttalt infeksjon i øye og øyehule ga sykdommen navnet ‘Varraccalbmi’ (samisk for ‘blodøye’) i Norge (Valheim et al. 2000). I utbrudd i senere tid har blodige byller i skjelett og hjerte muskulatur i tillegg til blødninger i indre organer vært karakteristisk. Betennelse i hjertesekk, bukvegg, pseudobrankie og ved brystfinne-basis er vanlige funn. Histopatologiske forandringer gjenspeiler det makroskopiske bildet med funn av rikelig med betennelsesceller, «puss» og korte stavbakterier i affiserte organer. 

Hos rognkjeks er det vanlig å se hvite flekker rundt øyne og blødninger i huden. I vevssnitt er det vanlig å se bakterieaggregater i indre organer.

Ved Veterinærinstituttet blir sjukdomsdiagnosen stilt ved hjelp av sjukehistorie, patologiske og mikrobiologiske undersøkelser. Diagnosen blir bekrefta ved dyrking og identifisering av bakterien som vokser godt på vekstmedium son inneholder blod med ekstra salt tilsetning. Identitetsbekreftelsen baserer seg på fenotypiske karakteristika og identifisering ved hjelp av massespektrometri (MALDI_TOF_MS) og/eller sekvensering av DNA (arvemateriale).

Forebygging og kontroll

Det finnes ikke kommersielle vaksiner tilgjengelig. Sykdommen er ikke meldepliktig. Det er kunnskapshull om smitteveier og reservoar er ukjent. Vanlige forholdsregler med hygieniske tiltak som desinfeksjon av utstyr, personell mv kan være nyttige «føre var» tiltak. Sykdommen opptrer ofte i slutten av produksjonsyklus og utslakting av fisk på lokaliteten kan være aktuelt.

Pasteurellose hos fisk

Pasteurella bakterier som gir sykdom hos fisk er så langt kjent ikke er farlig for menneske. 

Hva gjør Veterinærinstituttet

For å avklare slektskap mellom de diverse Pasteurella arter/varianter påvist i norsk akvakultur, ble en samling på mer enn 80 Pasteurella-isolater fra Norge og Skottland helgenom-sekvensert ved Veterinærinstituttet i 2020. Undersøkelsen dekket norske og skotske laks og rognkjeks isolater fra 90 tallet t.o.m. 2020. Undersøkelsen identifiserte én gruppe nært beslektede isolater (forskjellig fra P. skyensis) som hovedårsak til pasteurellose i norsk laks, og Veterinærinstituttet har foreslått arbeidsnavnet Pasteurella atlantica genomovar salmonicida for denne gruppen.

Undersøkelsen viste videre at det med to unntak (hvor rognkjeks ble holdt sammen med infisert laks), er det en annen variant som uavhengig av geografisk opprinnelse, assosieres med sykdom hos rognkjeks, og for denne gruppen er Pasteurella atlantica genomovar cyclopteri foreslått som arbeidsnavn.