![Lunge fra søye med mædi. Det var mørke fortettede områder i fremre del av lungene og bakover i hovedlappene (piler). I en av de fremre lungelappene var det tydelig emfysem (E). I tillegg fantes små knuter forårsaket av lungeorm i bakre del av lungene (pilhode). Foto: Helene Wisløff](/nyheter/sauesykdommen-maedi-pavist-i-trondelag/_/image/b70c73d4-a58a-4d44-b59a-5a7992300916:753f0224edbd73351dc9f8476a31167374d937e0/max-2400/Lunge%20fra%20sau%20med%20m%C3%A6di_web.jpg)
Diagnosen er stilt på grunnlag av påvisning av antistoffer mot lentivirus i blodprøver fra sauer fra besetningen, karakteristiske forandringer i lungene fra to dyr og arvemateriale for mædivirus i lungevev, lymfeknute og blodceller. Sammenligning med genetisk informasjon i en internasjonal database viser at viruset som er påvist i prøver fra besetningen i Trøndelag er mest likt et virus som ble isolert fra en sau i Norge i 2005.
Mistanken ble vakt på grunnlag av undersøkelser av prøver tatt ut i regi av overvåkingsprogrammet for mædi/CAE som Veterinærinstituttet gjennomfører på oppdrag fra Mattilsynet.
Mædivirus og caprine artritt encefalitt (CAE) er begge lentivirus. Tidligere undersøkelser har vist at CAE-virus fra geit og sau i Norge er forskjellig fra mædivirus, og det er derfor ikke sannsynlig at geit er opphav til smitten.
Les mer om denne undersøkelsen om genetisk variasjon hos småfe-lentivirus.
Mædi ble påvist for første gang i Norge i 1973. Det siste utbruddet av mædi i Norge ble oppdaget på kjøttkontrollen i slakteriet høsten 2002. Påvisningen medførte at over 15000 blodprøver fra mer enn 300 saueflokker ble analysert serologisk for å kartlegge smittespredning.
- Les mer om mædi på våre faktasider
- Les forrige nettmelding fra oss om saken
- Nettmelding fra Mattilsynet