Mattilsynet tar jevnlig ut blodprøver fra småfebesetninger i Norge som undersøkes for antistoffer mot virus som forårsaker mædi-visna hos sau og caprin artritt og encephalitt (CAE, smittsom ledd- og hjernebetennelse) hos geit. Prøvene analyseres ved Veterinærinstituttet som en del av et overvåkingsprogram.
B-sykdommer forårsaket av nært beslektede virus
Mædi og CAE skyldes kroniske virusinfeksjoner forårsaket av nært beslektede lentivirus (small ruminant lentivirus). Begge infeksjonene er B-sykdommer, og forekomst eller mistanke om sykdom skal straks meldes fra til Mattilsynet.
Mædi har lang inkubasjonstid, og det kan ta flere år fra dyrene blir smittet til de danner antistoffer eller blir syke. Viruset smitter via råmelk/melk, spytt, lungesekret og snutekontakt. Den vanligste smitteveien er via melk fra søye til lam. Smitte via luftveiene krever nær kontakt over en lengre periode.
Den vanligste formen av sykdommen er kronisk lungebetennelse med pustebesvær. Infeksjonen kan også føre til hjernebetennelse, leddbetennelse og jurbetennelse, men dette er mindre vanlig. Noen dyr viser milde eller ingen symptomer. Det finnes ingen behandling eller vaksine. Viruset smitter ikke til mennesker. Siste gang mædi ble påvist i Norge var i 2005, men det avdekkes årlig sporadiske tilfeller av CAE hos hobbygeit-besetninger og sau med nær kontakt til disse.
Restriksjoner for å hindre smitte
For å hindre smitte til andre besetninger mens situasjonen utredes, pålegger Mattilsynet restriksjoner i besetninger der det er påvist antistoffer mot sykdommen. I praksis betyr dette at produsentene ikke får selge eller flytte dyr ut av besetningen. Livdyrhandel er den viktigste årsaken til smittespredning. Sauene får gå på utmarksbeite, siden risikoen for å smitte nye besetninger der regnes som svært liten.
Veterinærinstituttet mottar nå flere prøver fra besetningen og eventuelle kontaktbesetninger for å kartlegge smittesituasjonen.