Caprin artritt / encefalitt (CAE)

Caprin artritt / encefalitt (CAE) er en kronisk virusinfeksjon hos geit som forårsaker leddbetennelse, hjernebetennelse, jurbetennelse og lungebetennelse. Sau kan også smittes, men viser vanligvis ingen tegn på sykdom.

CAE er en liste 2-sykdom, og forekomst av eller mistanke om CAE skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Caprin artritt / encefalitt hos småfe forårsakes av et lentivirus, caprin artritt encefalitt virus (CAEV), i familien Retroviridae.

Viruset er nært beslektet med et virus som forårsaker den kroniske lungeinfeksjonen mædi hos sau (MVV). Både sau og geit kan infiseres av begge virus, men det er en grad av vertspreferanse. CAE virus kan ikke overføres til mennesker.

CAE regnes for en relativt lite smittsom sykdom. Infiserte dyr som ikke viser kliniske symptomer kan også overføre virus.  De viktigste smitteveiene er via råmelk/melk, spytt og nesekontakt. Smitte krever nær kontakt i en lengre periode. Smitteoverføring til kje i livmoren har svært liten betydning. Overføring med infiserte sprøyter, insekter eller utstyr kan forekomme, men regnes ikke for å ha særlig betydning.

Det er beskrevet at de fleste geiter smittes som kje, og kjea kan smittes fra en infisert mor både via råmelk og annen melk, og via luftveiene.

Den viktigste årsak til spredning av smitte mellom besetninger er ved innkjøp av smittede dyr. Felles utmarksbeite medfører under vanlige norske forhold liten risiko for smitte mellom besetninger.

Viruset har liten evne til å overleve utenfor vertsdyret, og smitte fra dyr til dyr krever som regel overføring av infiserte hvite blodlegemer. Viruset tåler frysing, men inaktiveres relativt raskt når temperaturen overstiger 50 ºC eller utsettes for fettløsende stoffer (detergenter).

Sykdomstegn og diagnostikk

Geiter og sauer som blir smittet med CAEV vil forbli infisert resten av livet. Inkubasjonstiden er lang. Hos de fleste dyr forløper infeksjonen uten at det oppstår klare tegn på sjukdom (subklinisk). Andelen av subklinisk infiserte dyr i ulike flokker varierer sterkt. Sauer viser sjelden tegn på sykdom,

Sykdomstegn i form av leddbetennelse, som utvikler seg over uker og måneder, er uvanlig før geitene når 2-3 års alder og er mest vanlig hos eldre geiter. Kroppstemperaturen er normal dersom ikke dyrene får andre infeksjoner. Eldre geiter kan vise tegn på hjernebetennelse, som balanseproblemer og forvirring. Avmagring er vanlig, og er i noen tilfeller eneste symptom på sykdommen.

Jurbetennelse og lungebetennelse kan forekomme.

Diagnostikk
Typiske sykdomstegn sammen med leddforandringer påvist klinisk eller ved obduksjon gir mistanke om CAE, og diagnosen bekreftes med serologi.

Hos infiserte sauer uten sykdomstegn baseres diagnosen på påvising av antistoffer mot CAEV. Dyrene forblir antistoff-positive resten av livet.

MVV og CAEV kan ikke skilles serologisk.

Differensialdiagnoser
Symptomer ved leddbetennelse, hjernebetennelse eller lungebetennelse forårsaket av andre agens enn CAEV kan forveksles med CAE-symptomer.

 

Forekomst

CAE forekommer over hele verden. Sykdommen var tidligere svært utbredt blant geit i Norge, men bekjempelsesprogrammet Friskere geiter sanerte i perioden 2001-2014 over 600 norske geitebesetninger for sykdommen. Kje ble tatt direkte fra mordyrets kjønnsåpning ved fødsel (såkalt «snapping»), flyttet til et rent miljø og fôret med råmelk fra ku. En del besetninger ble slaktet ned og erstattet med nye dyr. Nå er alle norske melkegeit-besetninger og mange ammegeit-besetninger sanert. Sykdommen påvises hos et fåtall ikke sanerte hobbygeit-besetninger per år, og de senere årene har det også dukket opp tilfeller i tidligere sanerte melkegeitbesetninger. 

Tiltak

CAE er en liste 2-sykdom. Infeksjonen er livsvarig, og det finnes ingen behandling eller vaksine mot sjukdommen. Smitteverntiltak settes inn, og Mattilsynet pålegger restriksjoner for å unngå spredning av smitte til andre besetninger.

Rapporter

  • Sluttrapport fra Prosjekt Friskere geiter