I fjor var det utbrudd av det alvorlige virussykdommen blåtunge i flere land i Europa, blant annet i Norge, for første gang siden 2009. Blåtunge smitter sau og storfe, og viruset spres hovedsakelig gjennom blodsugende sviknott.

Sammenlignet med våre naboland ble Norge relativt mildt rammet av utbruddet i 2024, men næringen er fortsatt svært glad for at det nå er utviklet et verktøy de kan bruke i bekjempelsesarbeidet.

–Risikokartene, særlig kombinert med oversikt over smitte er av stor nytte for organisasjonene i husdyrnæringa til bruk i vurdering av risiko ved livdyrforflytninger. Det gir veterinærer et bedre grunnlag for å gi råd til den enkelte produsenten ut fra de generelle vaksineanbefalingene fra Animalia, sier Synnøve Vatn, Fagdirektør dyrehelse og beredskap i Animalia.

Daglig gjennomsnittstemperatur bestemmer i stor grad hvor lenge sviknotten lever, hvor raskt oppformeringen av viruset skjer inne i sviknotten, og hvor lenge det går mellom hver gang sviknotten legger egg og biter et nytt dyr. Ved hjelp av historiske værdata har Veterinærinstituttet laget et verktøy med kart som viser hvor det er risiko for lokal oppformering av blåtungesmitte, gitt forventet temperatur og når på året innføring av smitte skjer.

Kyrre Kausrud er forsker ved Veterinærinstituttet og har ledet utviklingen av modellen som ligger til grunn for verktøyet.

–Mange bønder overveier når og hvor dyr skal flyttes og vurderer vaksinasjon av dyrene sine etter at Mattilsynet åpnet for det, og vi håper dette verktøyet kan være til hjelp for både bønder og veterinærer. Modellen er også under videre utvikling for å kunne ta hensyn til flere faktorer og mer kunnskap etter hvert som vi vet mer om hvordan sykdommen etablerer seg i Nord-Europa, sier han.