Blåtunge er en alvorlig virussykdom hos drøvtyggere. I Europa påvirker sykdommen fortrinnsvis sau og storfe, og viruset spres hovedsakelig gjennom blodsugende sviknott. Hvor lenge sviknotten lever, samt hvor raskt oppformering av viruset skjer i sviknotten og hvor lenge det går mellom hver gang sviknotten legger egg og behøver å bite et nytt dyr er alt veldig avhengig av lufttemperatur. Hensikten med dette verktøyet er å vise hvor det antas å være risiko for lokal oppformering av blåtungesmitte.
Dette kartet viser mulige smittesykluser i sviknott i et normalt varmt år. Sviknotten behøver et nytt blodmåltid hver gang den skal legge egg, og får i seg blåtungeviruset når den biter et smittebærende dyr. Deretter oppformerer viruset seg i sviknotten og overføres til et nytt dyr neste gang sviknotten biter. Når sviknotten er smittet forblir den smittsom resten av livet, og kan fullføre flere runder med blodmåltider og påfølgende egglegging. Eggene til smittebærende sviknott bærer ikke smitte.
Hvor mange smittesykluser som kan skje i en sviknott i et gitt område kan anslås ved hjelp av sammensatte statistiske beregninger basert på værdata. Fra et risikoperspektiv tar analysen på denne siden utgangspunkt i en sommer som er varm men innenfor variasjonen av værbildet for årene fra 2018 til 2024. Anslagene vises som kart. Hvor sårbare de ulike områdene er for videre utbrudd kommer også an på når på året smitte innføres, og du kan finne risikokart som tar dette med i beregningen under. Oppdaterte beregninger blir gjort tilgjengelige ettersom mer data kommer inn og beregningsgrunnlaget forbedres.
Risiko er avhengig av når smitten inntreffer
Hva kartene viser
Både oppformering av viruset og modning av eggene til sviknotten avhenger sterkt av lufttemperatur, og det samme gjør sviknottens overlevelse. Temperaturene disse prosessene krever er funnet i gjentatte laboratorieforsøk og estimert gjennom overvåking og undersøkelser i det fri, i tillegg til at det er gjort estimater for sviknottoverlevelse og inkubasjonstid i vertsdyr.
Disse biologiske prosessene settes sammen med værdata i en statistisk modell for å anslå hvor mange fulle smittesykluser blåtungeviruset kan gjennomgå i hvert område historisk eller for en gitt temperaturprognose. Modellen som vises som kart øverst på denne siden viser i hvilke områder et normalt varmt år kan tillate smittesyklus og videre spredning dersom blåtungevirus introduseres gjennom syke dyr eller smittebærende sviknott. Modellen legger også til grunn effekten lufttemperaturen har på dødelighet hos smittebærende sviknott.
En sviknott som føres med vinden fra et område med utbrudd kan smitte dyr hvor som helst så lenge det er varmt nok, men potensialet utbruddet har for å spre seg videre lokalt avhenger av mulige smittesykluser. I de områdene blåtungeviruset ikke har en tilstrekkelig sjanse til å fullføre smittesyklusen kan sykdommen naturlig nok ikke etablere seg. Imidlertid kan smittebærende sviknott transporteres med vinden over lange avstander, særlig over hav og sletteland. Under større utbrudd kan også dyr som lever i områder hvor sykdommen normalt ikke finnes smittes av infiserte sviknott fra omkringliggende områder.
Norsk natur og terreng er en av grunnene til at det er stor forskjell i hvilke områder som er utsatt for langtransporterte sviknott fra utbrudd i utlandet. Ny og oppdatert informasjon om utbrudd, sykdom og mottiltak innarbeides etter hvert som de kommer. Hvor sårbare de ulike områdene er for videre utbrudd kommer derfor an på når på året smitte innføres, og risikokart som tar dette med i beregningen finnes her, med beregninger basert på at viruset ikke er til stede før måneden angitt på hver fane.
Våre vurderinger basert på kartene
I varme, fuktige år ser det ut til at store deler av Danmark og sørvestkysten av Sverige har rimelig gode forutsetninger for lokal oppformering av sviknott. Hvilke områder som kan ha overvintring av sykdommen er fortsatt uklart, særlig med tanke på mulighet for overvintring innendørs.
Sørkysten av Norge er sannsynligvis sårbar for stedvis lokal oppformering i normalår der sykdommen introduseres tidlig, og kan i varme år se flere smittesykluser. Østfold er klimatologisk ganske gunstig for oppformering av blåtungevirus om viruset introduseres tidlig, og kan se flere sykluser over større områder i varme år.
Områder hvor viruset kan oppformeres med lokal sviknott og spre seg i og mellom lokale dyrebesetninger er likevel begrenset av topografi og breddegrad i Norge, men bildet forventes å endre seg raskt over de neste 10 til 20 årene med store lokale variasjoner i risiko.
- Hva kartene ikke viser per i dag
Modellberegningene som vises i kartene er fortsatt grunnleggende og inkluderer ikke vindspredning, vaksinering eller virkningen av regn på tetthet av sviknott. Disse faktorene er per nå å regne som en del av bakgrunnsbildet. Potensielle smitteveier er:
- Smittebærende sviknott fra andre områder i Norge som opplever oppformering av virus
- Smittebærende sviknott som kommer med vind fra andre land som opplever et utbrudd, der Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland eller UK er de mest sannsynlige kildene
- Transport av tamme dyr som er smittet et annet sted inn i et område
- Vandring av ville dyr smittet et annet sted inn i et område.
Den romlige oppløsningen i kartet er én kilometer ganger én kilometer. Innenfor disse rutene kan det finnes spesielt skjermede mikrohabitat. Det kan være i særlig solrike skjermede hellinger, inne i bygninger eller halvtak og andre steder hvor lokal oppformering kan skje om smittede dyr oppholder seg innenfor et begrenset område.
Modellene viser ikke dødelighet hos husdyr.
- Teknisk bakgrunn
