NORM-VET står for Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler. Det gis ut en årlig rapport som viser status for antibiotikaresistens og forbruk i Norge. 

–Hos de undersøkte produksjonsdyrene var det lav forekomst av multiresistens, det vil si resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser. Det var også lav forekomst av bakterier med resistens som potensielt kan ha betydning for folkehelsa, slik som E. coli-bakterier resistente mot tredje generasjons cefalosporiner, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet. Dette tilhører antibiotika som EU har anbefalt å begrense bruken av til dyr på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa, forklarer hun.

I 2019 undersøkte NORM-VET også prøver fra hund. Generelt ble det funnet en lav forekomst av antibiotikaresistens også hos hundene. Kun 3,7 prosent av undersøkte E. coli-bakterier var multiresistente, og E. coli-bakterier resistente mot 3. generasjons cefalosporiner ble kun påvist fra 1,3 prosent av de 205 undersøkte hundene.

–Dette siste er lavere enn funn fra importerte hunder undersøkt i to forsknings-studier, hvor forekomsten var 9,2 prosent, sier Urdahl. Rapporten viser videre at det er høyere forekomst av resistens hos bakterier som har ført til sykdom hos hunder enn i tilsvarende bakterier fra friske hunder, fortsetter hun.

Gjennom NORM-VET har det tre år på rad blitt undersøkt for resistens i prøver fra bladsalat og krydderurter. Resultatene fra disse årene viser at det er lite resistens hos bakteriene, og at kun noen få er multiresistente. Totalt har det vært undersøkt 580 prøver av norskprodusert og importert bladsalat, samt importerte krydderurter, med 178, 249 og 153 prøver i hver av disse kategoriene. Forekomsten av E. coli-bakterier resistente mot tredje generasjons cefalosporiner er lav, kun fem prøver av importerte krydderurter var positive for disse bakteriene.

NORM-VET dokumenterer forekomsten av antibiotikaresistens, samt følger trender over tid. Data fra NORM-VET danner grunnlag for tolkning av sammenhengen mellom forekomst av resistens og forbruk av antimikrobielle midler. Data benyttes også til risikovurderinger og er viktig for forskningen på antibiotikaresistens.

Forbruk av antibiotika til landdyr og oppdrettsfisk

Antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr, målt i kilo, er redusert med 21 prosent siden 2013. Dette er langt mer enn regjeringens mål, som er en reduksjon på 10 prosent for perioden 2013-2020.

–Nedgangen i forbruk av antibiotika reflekterer at husdyrnæringen i Norge, sammen med veterinærer og bønder, i lang tid har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr – både gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

–Husdyrnæringen har helt siden 1995 hatt stort fokus på å unngå unødvendig bruk av antibiotika, men også at når syke dyr må behandles av hensyn til dyrevelferd og dyrehelse, må antibiotika brukes riktig. Siden bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av resistens mot antibiotika hos bakterier, og det viktig med fortsatt fokus på riktig bruk av antibiotika til dyr, sier Grave.

Forbruk av antibiotika til oppdrettsfisk er fortsatt historisk lavt, og i 2019 var forbruket redusert med mer enn 99 prosent sammenlignet med i 1981. Forbruket av antibiotika til hund og katt har også blitt redusert - med 37 prosent i perioden 2013-2019. Så også for denne dyrekategorien er reduksjonen større enn regjeringens mål, som var en reduksjon på 30 prosent for perioden 2013-2020.

Les også: NORM-VET 20 år: Langsiktig overvåking av antibiotikaresistens hos dyr og i mat viser en norsk suksesshistorie

Nettmelding fra Mattilsynet (kommer)
Nettmelding fra Folkehelseinstituttet.

→ Her kan du lese hele rapporten. 

Hør felles podcast fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet

Kontaktperson