.JPG)
Årets rapport bekrefter at resistenssituasjonen på et overordnet nivå er svært gunstig, og at forbruket av antibiotika til dyr fortsetter å gå ned. Under markeringen på Skoger samdrift overleverte administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet den 20. rapporten til administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet som igjen gav rapporten videre til statsråden.
–Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at 10 millioner mennesker vil dø årlig innen 2050 på grunn av antibiotikaresistente bakterier. Selv om vi er blant landene som bruker minst antibiotika i matproduksjonen, skal vi ikke hvile på laurbærene. Vi kan alltid bli bedre, og det er viktig i kampen mot antibiotikaresistente bakterier, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
–Den gode dyrehelsa i Norge koblet med løpende overvåkning og kunnskapsutvikling er et av grunnlagene for suksessen. Friske dyr trenger ikke antibiotika, men fravær av sykdom kommer ikke av seg selv. Det er det systematiske arbeidet på hver gård hver dag, og samarbeidet mellom bønder og veterinærer som gir et lav forbruk – og derfor også lite resistens, sier administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet.
–Norge har en god dyrehelse, det er ingen selvfølge. I samarbeid med bønder og oppdrettere i hele landet er det gjort en kjempeinnsats for å bekjempe/redusere sykdommer som er ute av kontroll i mange andre land. Så lenge vi klarer å holde dyra friske så trenger vi ikke antibiotika. De gode resultatene kan allikevel ikke bli en hvilepute. Vi må fortsette å være årvåkne. Innsatsen som legges ned på gårder hver eneste dag er kjempeviktig for at vi fortsatt skal kunne si at dyrene er friske og maten er trygg, sier Ingunn Midttun Godal fra Mattilsynet.
NORM-VET ble etablert i år 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, og er det norske overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og mat. NORM-VET utføres av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet. Antibiotikaresistens i mikrober fra folk overvåkes via NORM og koordineres av Folkehelseinstituttet.
Sammensatt problem
Selv om situasjonen overordnet er god, er antibiotikaresistensproblemet sammensatt, noe rapportserien har vist over tid. Mange forskjellige typer bakterier testes for om de er resistente mot mange forskjellige typer antibiotika. For en og samme bakterie kan resistensforekomsten være økende for en type antibiotika, men minkende for en annen type antibiotika.
Kan følge trender og sette inn tiltak
I Norge er det generelt en lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos dyr og i mat. Data fra 20 år tilbake gjør det mulig å følge trender og avdekke eventuelle endringer. Ved en økning i resistens kan så tiltak settes inn for å motarbeide trenden slik det f.eks. ble gjort av fjørfenæringen etter at data fra 2014 viste en høy forekomst av en bestemt type resistente bakterier hos kylling. Fjorårets rapport viste at forekomsten var drastisk redusert da kun 0,4 prosent av flokkene var positive for disse resistente bakteriene.
Forbruket redusert mer enn regjeringens mål
Antibiotikaforbruket til matproduserende landdyr er redusert med 21 prosent siden 2013. Dette er langt mer enn regjeringens mål som er en reduksjon på 10 prosent for perioden 2013-2020.
Forbruk av antibiotika til oppdrettsfisk er fortsatt historisk lavt, og i 2019 var forbruket redusert med mer enn 99 prosent sammenlignet med i 1981. Forbruket av antibiotika til hund og katt har også blitt redusert med 37 prosent i perioden 2013-2019.
Les også: Ny rapport viser lav forekomst av antibiotikaresistens
Nettmelding fra Mattilsynet (kommer)
Nettmelding fra Folkehelseinstituttet.
→ Her kan du lese hele rapporten.