Munn- og klauvsjuke er på fremmarsj i Europa. I 2025 er sykdommen påvist hos melkekyr i Slovakia og Ungarn og hos vannbøfler i Tyskland. Sykdommen er svært alvorlig og smittsom og rammer klauvdyr som sau, geit, storfe, svin og tamme og ville klauvdyr som hjortedyr og villsvin. Dødeligheten er vanligvis lav hos voksne dyr, men smitten spres svært lett, blant annet via luft.
- Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952, sier sjefsveterinær i Mattilsynet Ole-Herman Tronerud.
Alarmerende påvisninger
Alle land i Europa har lenge hatt fristatus for sykdommen, men den forekommer stadig i andre deler av verden.
- Det er alarmerende at disse nye tilfellende av munn- og klauvsjuke er påvist i land som er langt unna der smitten er kjent å eksistere. Sykdommen er veldig utbredt globalt og nå spres den til land som har hatt fristatus for den på grunn av omfattende bekjempelsestiltak og aktiv forebygging, forteller svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Carl Andreas Grøntvedt.
Klauvdyr som smittes får blærer og sår i munnen, i klauvområdet og på jur og spener. Dyrene får symptomer som nedsatt allmenntilstand, økt spyttsekresjon og halthet. Unge dyr kan dø på grunn av hjertemuskelbetennelse.
- Det som er spesielt med denne sykdommen, er hvor utrolig smittsom den er. Svin oppformerer store mengder virus dersom de smittes, og det kan få betydning fordi dette er et virus som kan spres mange mil via små finpartikler i luften hvis det er riktig værforhold, sier Grøntvedt.
Mennesker kan bære smitte
Mennesker kan bære med seg virus på klær, sko, og utstyr som har blitt kontaminert med virus, og produkter fra smittede dyr. Smitten kan derfor bringes til Norge på mange måter, gjennom produkter og utstyr fra de smittede områdene, som for eksempel landbruksutstyr eller militære kjøretøy. Norske myndigheter følger nøye med på situasjonen i Europa og vurderer hvor risikoen kan være størst for at det skal bringes til Norge. Mattilsynet har økt beredskapen mot munn- og klauvsjuke i Norge.
- Dette er en alvorlig smittsom dyresykdom som får store konsekvenser om vi får den til Norge. Kanskje ikke for hvert enkelt dyr, men det vil ha en stor påvirkning på nasjonale bevegelser og forflytting av dyr, men også internasjonal handel med dyr og dyreprodukter som kommer fra Norge. Storfe er veldig mottagelig for viruset og i områder hvor dyreholdene er veldig tette, så kan smitten få et større omfang. Vi håndterer dette her alvorlig på linje med resten av Europa, sier sjefsveterinær i Mattilsynet Ole Herman Tronerud.
Han legger til at sykdommen ikke bare rammer produksjonsdyr, men også klauvdyr i villpopulasjonen i Norge, som villsvin.
- Det er påvist afrikansk svinepest i mange av disse landene og fordelen med den, hvis man kan si det slik, er at dyrene dør ganske raskt. Det er ikke det samme med munn- og klauvsjuke. Hvis man får munn- og klauvsjuke i villsvinpopulasjonen så kan dyrene faktisk bevege seg en del med den sykdommen og potensielt spre den til nye områder, sier Tronerud.
Kan komme til Norge
- Situasjonen i Europa krever at vi må være bevisst faren for at sykdommen kan komme til Norge. Derfor må vi være årvåkne. Men de fleste skal ikke bekymre seg for dette i hverdagen. Vi har et godt overvåkningssystem og godt samarbeid med praktiserende veterinærer og produsenter, sier Tronerud.
Munn- og klauvsjuke og dagens situasjon er tema i en ny episode av VETpodden der Grøntvedt og Tronerud er gjester i studio. I podcasten svarer de blant annet på spørsmål om hvor viruset kommer opprinnelig fra og hva må gjøres med dyr i anlegg med påvist smitte. I tillegg hører vi om hvordan situasjonen håndteres av norske myndigheter og hvilke råd er gitt til norske bønder og til de som skal jakte i utlandet.
Hør på podcasten her.