Krepsepestsmitte i Mysenelva overfor bekjempelsessonen

Veterinærinstituttet har påvist Aphanomyces astaci (krepsepestsmitte) med miljø-DNA metodikk i vannprøver fra Mysenelva oppstrøms Rustadfossen. Det tyder på at krepsepesten sprer seg i Hæravassdraget.

I overvåkingsprogrammet for krepsepest som Veterinærinstituttet utfører på oppdrag fra Mattilsynet, er det nå påvist relativt høye nivåer av krepsepestsmitte med miljø-DNA metodikk i vannprøver fra Mysenelva godt oppstrøms Rustadfossen og bekjempelsessonen.

– Vi mistenker både at krepsepesten har spredt seg, og at det sannsynligvis pågår eller har pågått utbrudd av krepsepest i området, sier Trude Vrålstad, forsker og seksjonsleder ved Veterinærinstituttet. Hun oppfordrer publikum til å være årvåkne og melde om funn av død kreps i området.

Mysenelva nedstrøms Rustadfossen ble rammet av krepsepest i 2021. Etter påvisning av krepsepest i død edelkreps ved Spinnerifossen i Mysenelva 12. august 2021, utvidet Mattilsynet soneforskriften i Glomma slik at den innlemmet Lekumelva/Mysenelva/Hæra nedstrøms Rustadfossen øst for Mysen.

Miljø-DNA overvåkning

Veterinærinstituttet bruker miljø-DNA overvåkning i overvåkningsprogrammet for krepsepest. Programmet er på oppdrag fra Mattilsynet, og er i samarbeid med nasjonal overvåkning av ferskvannskreps som utføres av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet. Utbrudd og spredning av krepsepest er ofte knyttet til ulovlig introduksjon eller flytting av amerikansk signalkreps (Pacifastacus leniusculus) som er kroniske smittebærere uten selv å bli syke.

– Ved å undersøke miljø-DNA fra vannet med tanke på edelkreps, signalkreps og krepsepestsmitte får vi et statusbilde av situasjonen på lokaliteten, sier Vrålstad. 

Nå er nivåene med A. astaci miljø-DNA i vannet høyere enn vi finner for lokaliteter med smittet signalkreps. Tilsvarende nivåer er tidligere observert i utbruddsituasjoner, for eksempel i Haldenvassdraget i 2014 og Tangenelva (Mossevassdraget) i 2016.

Mattilsynet oppfordrer både turgåere, fiskere og annet publikum om å melde fra umiddelbart om funn av død eller syk kreps i dette området. I denne saken er det svært viktig å få inn materiale av kreps som kan bidra til at Veterinærinstituttet kan verifisere mistanken. Dette er viktig for Mattilsynets vurdering av en eventuell utvidelse av den eksisterende soneforskriften oppstrøms Rustadfossen.

Spredningsfare

Mattilsynet minner om desinfeksjonskravet av alt utstyr før bruk annet sted for å forebygge videre spredning av eventuell smitte. Dette med hjemmel i §17 i dyrehelseforskriften som sier at «Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Brukt krepseredskap skal i tillegg tørkes og desinfiseres før ny sesong. Mattilsynet kan forby slik flytting dersom hensynet til å hindre smittespredning taler for det»

Sporer fra A. astaci kan spres med vann, utstyr og båter fra smittede vassdrag. Derfor er det viktig at alle som har vært i kontakt med vassdraget desinfiserer båter og utstyr før dette brukes i andre vassdrag, eller andre steder i Mysenelva. Les mer om desinfeksjon i brosjyren om kreps og krepsing.

Nasjonal sykdom

Krepsepest er dødelig for all ferksvannskreps som ikke er av Nord-Amerikansk opprinnelse, inkludert vår egen Edelkreps (Astacus astacus). Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, og er en listeført liste F-sykdom (nasjonal sykdom).

 

 

Del artikkel