Miljø-DNA

Miljø-DNA metoder brukes i økende omfang for overvåkning og tidlig oppdagelse av sykdomsfremkallende mikroorganismer og fremmede arter, overvåkning og bevaring av truede arter, og kartlegging av biodiversitet. 

Forsker i felt langs et vann
undefined

Miljø-DNA er arvestoff (DNA) hentet fra miljøprøver uten noen åpenbare tegn på biologisk kildemateriale. I praksis betyr dette «DNA-spor i miljøet» som avslører om en organisme er der eller nylig har vært der.                                         

DNA inneholder «oppskriften» hvordan en organisme ser ut og fungerer, og genetiske koder som kan identifisere enhver organisme til art og individ. DNA finnes i alle celler, og derfor vil enhver organisme etterlate genetiske spor i det miljøet organismen oppholder seg i.

Dyr som lever i vann avgir celler med DNA til vannmiljøet gjennom avføring, hudceller, skjell, urin, sperm, egg, slim, blod, og gjennom nedbrytning av døde individer. Mikroorganismer i vannmiljøet, inkludert sykdomsfremkallende patogener, er i seg selv “cellepakker” med DNA.  I jord- og sedimenter bevares miljø-DNA i lang tid, og skiller derfor ikke mellom dødt og levende. I vann brytes miljø-DNA i døde celler så raskt ned at miljø-DNA undersøkelser vil gi et tilnærmet sanntidsbilde av de levende organismene som er tilstede.

Tradisjonelle overvåkning av sykdommer som rammer akvatiske dyr inkludert fisk benytter oftest metoder hvor et stort antall dyr må avlives for å teste om de er smittet. Miljø-DNA overvåkning gir helt nye muligheter til å oppdage smitte tidlig, forutsi sykdomsutbrudd eller sannsynliggjøre sykdomsfrihet. Metodene kan også avsløre tidlig invasjon av fremmede arter. Derfor er dette er verktøy for bedre og mer effektiv biosikkerhet.

Vannet i et akvakulturanlegg eller akvatisk økosystem er en cellesuppe med verdifull informasjon, som kan filtreres og analyseres uten å forstyrre, stresse eller avlive organismene man ønsker å overvåke eller kartlegge. Derfor kan miljø-DNA overvåkning også bidra til bedre dyrevelferd.   

Veterinærinstituttet har jobbet med miljø-DNA metoder for akvatisk overvåknings- og forskningsformål siden 2009. 

Miljø-DNA overvåkning

Veterinærinstituttet implementerte på oppdrag fra Mattilsynet miljø-DNA som verktøy i overvåkning av krepsepest (Aphanomyces astaci) i 2016 med tanke på å erstatte bruk av burforsøk med levende edelkreps. Burforsøk ble avviklet i 2017, og i 2018 ble overvåkning av krepsepest og nasjonal overvåkning av edelkreps og spredning av signalkreps (oppdrag fra Miljødirektoratet) samordnet slik av felles miljø-DNA prøver fra relevante lokaliteter benyttes for å analysere for tilstedeværelse av truet edelkreps, fremmed signalkreps, og krepsepest. 

Vi jobber også aktivt med å utvikle og teste miljø-DNA overvåkning som supplerende verktøy for bl.a. Gyrodactylus salaris, AGD og ILA-virus.

Aktuelle miljø-DNA forskningsprosjekter og nettverk

Flere forskningsprosjekter som benytter miljø-DNA og miljø-RNA metoder er listet i brosjyren Frisk fisk og bærekraft under tema «Biosikkerhet og epidemiologi»

Aktuelle nyhetssaker

Du finner relevante interne nyhetssaker i listen under. Her er noen aktuelle eksterne nyheter:

Nyheter

Vis alle