Skrantesjuke, også kjent som Chronic Wasting Disease (CWD), er en prionsykdom som ødelegger hjernen hos hjortedyr og er for dem det samme som kugalskap er for storfe og Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) for menneske – en dødelig hjernesykdom.
I 2016 påviste Veterinærinstituttet for første gang sykdommen hos rein, villrein i Sør-Norge. Prionforsker Sylvie Benestad ved instituttet, har fortalt at dette kom som en stor overraskelse. For første gang var skrantesjuke i Europa et faktum.
Forsker på norske reinsdyr i Canada
For å forstå sykdommen bedre, deltar norske forskere nå i det internasjonale prosjektet «Emerging CWD», som ledes av Benestad.
Prosjektet i sin helhet ser på sykdomsutvikling, potensialet for CWD-stammer til å spre seg blant hjortedyr og smitte nye dyrearter, inkludert mennesker og involverer de relevante miljøene som jobber med CWD, både i Europa og Nord-Amerika.
Prosjektet har nær tilknytning til USA og Canada. Der har CWD spredt seg henholdsvis siden 1960- og 1990-tallet, og stadig flere dyr og områder rammes. Dette har ført til død og lidelse blant dyrene, samt usikkerhet rundt jakt og tryggheten ved å spise kjøtt fra smittede dyr.
I prosjektet gjør forskerne for første gang smitteforsøk på norsk rein. Tidligere har slike forsøk bare vært gjort med rein i Nord-Amerika og med CWD-prioner fra det amerikanske kontinentet.
–Siden sykdommen historisk er ny for det europeiske kontinentet, er det stort behov for kunnskap generert fra norske dyr og smittestoff avdekket hos norsk villrein, sier Jørn Våge som er CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet.
Påvisningen i 2016 førte til drastiske tiltak. Hele bestanden av villrein i Nordfjella sone 1 ble avlivet og fjernet fra området, som fortsatt er brakklagt og uten rein. Noen år senere ble smitte også avdekket på Hardangervidda, hjem til Europas største villreinstamme. Med unntak av en mindre bestand skogsrein i Finland, er norsk villrein de siste gjenlevende dyrene i Europa.
En trussel mot villrein, reindrift og samisk kultur
Villrein (latinsk, Rangifer tarandus) er en «ansvars-art», som i 2021 ble klassifisert av Artsdatabanken som nær truet. Norge bærer derfor et stort ansvar for bevaring av villreinbestanden i Europa. Ved spredning fra Hardangervidda eller Nordfjella vil skrantesjuke også true rein i reindrifta. Et slikt scenario kan få alvorlige konsekvenser for næringen og den samiske kulturen i Norden.
Annet hjortevilt, jaktkultur og prionstammer
Spredning av smittsom skrantesjuke truer også elg, hjort og rådyr. Forsøk med smittestoff fra norsk rein tilsier stor varsomhet for at skrantesjuke skal komme over i bestander av andre hjortedyr, fra villrein. Hvis det skjer er både dyras helse og velferd utsatt, og jaktkultur og ressursutnyttelse fra disse bestandene. Hos nordisk elg og norsk hjort er det funnet sporadisk opptredende CWD, og trolig er disse prionstammene ikke smittsomme mellom levende dyr slik som avdekket hos rein. Men, det forventes at alle stammer av prioner kan forårsake sykdom hvis dyr får dem i seg, og kommer de ut i miljøet vil de være smitteførende i lang tid.
Nøye utvalgte dyr
- Vi har vært nøye med hvilke dyr vi har valgt ut til forsøket, sier Våge som tilbrakte tre uker i felt sammen med lokale krefter fra reinlaget for å rekruttere dyr. –Dyrene måtte hentes inn fra fjellet, tilvennes fôr, sosialiseres for å bli vant med mennesker og å bli håndtert, ha visse genetisk profiler og være friske, forklarer han. 13 simlekalver (hunndyr) fra Filefjell Reinlag sin flokk ble valgt ut.
Forhåpentligvis kan forsøket også gi svar på om enkelte varianter er mindre utsatt for sykdomsutvikling. Kun simlekalver er tatt med i forsøket. Slik unngår forskerne problemer med bukker i brunst. Våge forteller at dette kunne ha blitt en utfordring ettersom forsøket går over lang tid.
Bakgrunnen for at særskilte genetiske profiler skal studeres, er at tidligere undersøkelser av den smittede bestanden i Nordfjella viste at dyr med visse genkombinasjoner hadde økt risiko for å være smittet med CWD. I dette prosjektet er planen å teste fem ulike genotyper.
–Det zoonotiske-potensialet ved skrantesjuke, det vil si risiko for at en sykdom kan spre seg mellom dyr og mennesker, er hittil vurdert som svært lav, og vi håper prosjektet også vil gi en bedre forståelse av dette, sier Våge.
Nissen sendte reinsdyrene
–I Norge har vi ikke store nok fasiliteter med et tilfredsstillende smittesikkerhetsnivå til å gjennomføre et slikt forsøk og samtidig ivareta god nok dyrevelferd, derfor tok vi kontakt med våre canadiske kolleger og fikk avtale om å bruke fasiliteter i Ottawa, sier Våge.
I høst ble dyrene fløyet dit, med mellomstopp i København og Toronto.
–Tilfeldigvis het mannen som bisto oss og sørget for transport av reinsdyrene over til Canada for Nissen til etternavn. Tross alvoret i situasjonen ble det en noe tragikomisk assosiasjon, om at Nissen skulle reise med sine reinsdyr over «Atlanteren» til Canada, forteller han.
Om prosjektet
Prosjektet «Chronic wasting disease prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential», med kortnavnet «Emerging CWD», er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR pr.n.334585), Veterinærinstituttet og en god porsjon egeninnsats fra de internasjonale samarbeidspartnere. Det er et 6-årig prosjekt som løper fra 2023-2029. Aktiviteten vil foregå på ulike laboratorier både i Europa, USA og Canada.
