Infeksiøs lakseanemi og biosikkerhetsutfordringer

Infeksiøs lakseanemi og biosikkerhetsutfordringer

Denne saken er eldre enn to år

ILA er en av de største truslene mot lakseoppdrett, og det er viktig å ha fokus på biosikkerhetstiltak som må være i takt med den teknologiske utviklingen i lakseoppdrettet. I Veterinærinstituttets månedlige artikkel i Norsk Fiskeoppdrett for november kan du lese mer om bakgrunnen og utfordringer.

Mikroskopi av milt fra en laks med ILA. Laksen destruerer sine egne blodlegemer (blå ringer). Dette gir anemien som går forut for ende-stadiet med typiske vevsforandringer. Anemien kvantifiseres svært enkelt vha blodprøve og måling av blodcellevolumet (hematokrit). Denne informasjonen er svært nyttig ved ILA mistanke, særlig tidlig i forløpet fram mot et klassisk ILA utbrudd.
Mikroskopi av milt fra en laks med ILA. Laksen destruerer sine egne blodlegemer (blå ringer). Dette gir anemien som går forut for ende-stadiet med typiske vevsforandringer. Anemien kvantifiseres svært enkelt vha blodprøve og måling av blodcellevolumet (hematokrit). Denne informasjonen er svært nyttig ved ILA mistanke, særlig tidlig i forløpet fram mot et klassisk ILA utbrudd.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er som kjent en alvorlig, smittsom virussykdom hos atlantisk laks. ILA er meldepliktig både i Norge og internasjonalt. Veterinærinstituttet er referanselaboratorium for ILA, både nasjonalt og internasjonalt for OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon

Det krever kontinuerlig innsats å holde ILA under kontroll. Vi har nå om lag 10 utbrudd årlig og virus har ofte vært sporbare til andre utbrudd. Dette viser at vi har et forbedringspotensial for å hindre smittespredning.

Last ned hele saken (pdf)

Aktuelle lenker
- Faktainformasjon om ILA
- Oppdatert statistikk for tilfeller og utbrudd av ILA

Del artikkel