Plastavfall er en av vår tids største utfordringer og det finnes fortsatt ikke en varig løsning for hvordan vi skal kvitte oss med alt avfallet vi produserer. Det man vet er at muggsopp er helt nødvendig for å bryte ned organisk materiale i naturen, og stadig flere forskningsresultater viser at noen typer mugg også kan hjelpe med å bryte ned plastavfall. Veterinærinstituttet er med på prosjektet Jekyll & Hyde, som skal i dybden på dette.
Folkeforskere i aksjon
Forskerne i prosjektet ønsket å samle inn prøver av plast fra naturen i ulike miljøer og opphav. For å kunne få prøver fra hele landet var prosjektet avhengig av mange hjelpere, og dermed var det behov for folkeforskere. Veterinærinstituttet etterlyste folk på egne nettsider i tillegg til direkte oppfordring til blant annet elever ved videregående skoler, og medlemmer i Norges Bondelag, Sopp- og nyttevekstforeningen og Naturvernforbundet. Totalt 320 frivillige meldte seg og samlet inn plastprøver fra skog, mark, åkre og fjell. 369 prøver ble sendt inn til Veterinærinstituttet med alt fra landbruksplast og blomsterpotter, til plastposer og diverse matemballasjer funnet i naturen. Takket være disse folkeforskerne fikk prosjektet samlet inn plastprøver fra alle Norges fylker.
Prøvene ble veid og kategorisert etter geografisk opphav, hvilket type miljø de ble plukket i og type bruksområde. Deretter ble det valgt ut 120 representative prøver som vil bli nærmere analysert for både bakterier, mugg, forekomst av azoler og den kjemiske sammensetningen av selve plasten. Resultatene vil brukes til nye forsøk for å teste nedbrytingsevnen til noen av muggsoppene vi har isolert fra plastprøvene.
- Analysene pågår fortsatt, men det har vært morsomt å se mange engasjerte folkeforskere i aksjon. Bidragene fra folkeforskerne var helt nødvendig for å komme videre i prosjektet. En stor takk til alle som har bidratt, sier Veterinærinstituttets Bjørn Schirmer som er forsker i prosjektet Jekyll & Hyde.
Muggsoppen utfordrer folkehelsen
Muggsopp er et stort og underkommunisert folkehelseproblem. Mer enn 2 millioner mennesker i verden dør hvert år av soppinfeksjoner. Midlene som brukes for behandling av disse sykdommene, azoler, brukes i dag ikke bare til behandling av mennesker, men også forebyggende i landbruk, i forbindelse med matlagring og til og med på golfbaner for å holde greenen grønn. Et resultat av dette er at muggsoppene har begynt å utvikle resistens mot disse midlene, noe som igjen begrenser mulighetene for å behandle sopprelaterte sykdommer hos mennesker.
- Jo mer azoler som svirrer rundt i miljøet, desto større er sannsynligheten for at sopp kan utvikle resistens. Vi vil derfor også undersøke om plastavfall kan fungere som transportmekanisme for azoler, sier Schirmer
De første resultatene klare
Analysene for mugg og bakterier fortsatt pågår, men de første resultatene fra analysene for azoler er allerede kommet inn.
- Vi forventet egentlig ikke å påvise stort i plastprøvene som ble samlet inn, fordi plastbitene hovedsakelig ville være eksponert for plantevernmidler kun dersom plasten lå i en åker eller i utkanten av en åker som var sprøytet, sier forsker Marit Almvik ved NIBIO som utførte de kjemiske analysene.
Videre forteller hun at de trodde det var en stor risiko for at plantevernmidler og andre azol-forurensninger ville være vasket bort fra plasten innen prøvetaking, men til deres overraskelse ble det gjort mange funn i prøvene.
- Vi påviste plantevernmidler og andre type forurensninger i 35 av de 120 prøvene og påviste azoler i 12 av prøvene. Vår konklusjon er at azoler og visse typer plantevernmidler bindes hardere til plast enn antatt.
Les mer om Jekyll & Hyde prosjektet
