-Veterinærinstituttet er gode til å lykkes med forskningsprosjekter, men ytterst sjeldent innenfor FRIPRO-arenaen. Vi er nå i selskap med de tyngste faginstitusjonene i Norge, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Konkurransen er hard, og kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter og svært godt skrevne søknader har mulighet til å nå opp. Det er på denne listen vi finner Veterinærinstituttet.

Les mer om FRIPRO på Forskningsrådets nettsider.

Dristig prosjekt

Veterinærinstituttets forskningsprosjekt reiser en ny hypotese om at enkelte deler av laksens immunsystem er likere menneskets og kyllingens enn tidligere antatt.

Alle virveldyr, det vil si dyr som har et indre skjelett, har et immunsystem for å bekjempe virus og bakterier. I immunsystemet har såkalte MHCI-molekyler en viktig rolle.

MHCI-molekylene finnes på overflaten til de fleste cellene hos virveldyr og bidrar til å beskytte cellene når organismen angripes av fremmede virus og bakterier.

Tidligere trodde man at MHCI-molekyler kun beskyttet cellene mot spesifikke deler av et virus eller en bakterie. Ny forskning fra kylling og menneske viser imidlertid at MHCI-molekyler har en mye større spennvidde enn tidligere antatt. Det er nå vist at MHCI-molekyler kan være spesialister og generalister. Generalistene beskytter cellene mot mange ulike deler av et smittestoff, mens spesialistene kun beskytter mot spesifikke deler. Hvilken variant, generalist eller spesialist, som beskytter kyllingen eller mennesket mot sykdom vil variere fra smittestoff til smittestoff.

I Veterinærinstiuttets nye forskningsprosjekt skal forskerne undersøke om prinsippet om generalister og spesialister blant MHCI-molekylene også gjelder for et fjernt beslektet virveldyr til kylling og mennesker, nemlig atlantisk laks.

Forskerne skal studere hvordan MHCI-molekylene opptrer når laks blir syk av eller blir resistent mot infeksiøst laksanemi-virus, et virus som kan gi laksen sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA). Les mer om infeksiøs lakseanemi (ILA). 

Forutsatt at forskerne finner bevis som støtter hypotesen om at laksen har generalist- og spesialist-MHCI molekyler slik som kylling og mennesker, så vil de foreslå at prinsippet er gyldig for mange, kanskje til og med de fleste virveldyr.

Grunnforskning

Forskningsprosjektet heter «Changing our view of Major histocompatibility Complex (MHC) class I in vertebrates» og er et rent grunnforskningsprosjekt.

Prosjektet vil først og fremst generere ny viten om den minst studerte delen av laksens immunforsvar. I neste runde vil det kunne gi spennende anvendte muligheter, for eksempel i arbeidet med å utvikle effektive vaksiner mot smittsomme sykdommer hos laks.

Prosjektet ledes av seniorforsker Unni Grimholt i Forskningsgruppe fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Prosjektet har internasjonale forskngspartnere fra Cambridge University (England) og fra det Sør-Danske Universitetet (SDU). Prosjektet har en ramme på 9,6 millioner over tre år og vil inkludere én post doc.