Per i dag er sykdommen påvist på to nabolokaliteter i Trøndelag (Hitra og Orkland kommuner) og en lokalitet ved utløpet av Tingvollfjorden i Kristiansund kommune. I tillegg er det mistanke om BKD på en fjerde lokalitet i Aure kommune, lokalisert i ytre deler av Vinjefjorden. De fire lokalitetene har alle laks i sjø og tilhører samme oppdrettsselskap.
̶ Veterinærinstituttet anser situasjonen som alvorlig både for oppdrettsfisk og villfisk i området. For elveeierlag, kultiveringsanlegg og fiskere i området er det viktig å ta den nye sykdomssituasjonen i betraktning ved å sikre gode biosikkerhetsrutiner, sier Torfinn Moldal, fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet.
Testing og sporing
I regi av Mattilsynet gjennomføres det nå prøvetaking, laboratorieundersøkelser og sporing for å avdekke primær smittekilde og sekundær smittespredning. Det er mistanke om smittespredning fra lokaliteten i Hitra i Trøndelag til lokalitetene på Nordmøre via bruk av samme brønnbåt til henholdsvis slaktefisk og avlusing med ferskvann i november/desember 2022. Dette til tross for godkjent og attestert desinfeksjon. Bakterien er sentvoksende av natur, og det kan gå lang tid fra fisk er smittet til de viser kliniske tegn. Dette gjør situasjonen uoversiktlig siden smitte allerede kan ha spredd seg til nye anlegg gjennom delt utstyr, flytting av fisk eller via vannstrømmer.
Ukjent smittekilde
Den primære smittekilden er foreløpig ukjent. I Norge regnes ofte vill laksefisk som det viktigste smittereservoaret for bakterien Renibacterium salmoninarum som gir bakteriell nyresyke.
Siden bakterien kan overføres fra en generasjon til neste via befruktet rogn, blir all villfanget anadrom stamfisk til kultivering testet for bakteriell nyresyke i forbindelse med stryking. Dette omfatter om lag tusen stamfisk i året. De siste påvisningene på villfanget stamfisk til kultivering var i 2014 i Lærdalselvi og 2012 i Vosso. Det er dermed lite som tyder på at bakteriell nyresyke er utbredt i ville bestander av laksefisk i Norge i dag.
I oppdrettsnæringen påvises BKD kun sporadisk, med fra null til tre tilfeller i året. Enkelte BKD-utbrudd i oppdrettsanlegg i Nord-Norge har vært knyttet til smolt importert fra Island. De siste par årene har underdekning av lakserogn i Norge resultert i import av rogn. Det er viktig å avdekke om slike importer har resultert i ny introduksjon av R. salmoninarum.
Uvanlig smittesituasjon
Det henvises til Veterinærinstituttets faktaside om BKD for mer informasjon om sykdommen.
- Det har aldri vært en tilsvarende smittesituasjon for denne sykdommen i Norge. Dette gjelder både antall smittede lokaliteter, de omfattende endringene i rutiner knyttet til avlusing, og ikke minst på grunn av en betydelig høyere biomasse av potensielt smittet oppdrettsfisk i sjø. Risikoen for spredning også til vill laksefisk skal derfor ikke undervurderes, sier Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskehelse i veterinærinstituttet.
Bakteriell nyresyke er en kronisk sykdom i betydning at fisk som smittes kan utvikle et livslangt bærerskap. Etablering av endemisk (vedvarende) smitte i ville populasjoner vil ha betydning både for den ville populasjonens helse, men også for oppdrettsfisk i berørte områder.
Pukkellaks
Sommeren 2023 forventes en ny invasjon av pukkellaks. Stillehavslaks (Oncorhynchus-arter) regnes generelt som mer mottakelig for bakteriell nyresyke enn atlantisk laks. Pukkellaksen har nedsatt immunforsvar på grunn av kjønnsmodningen og kommer inn i fjordene i store stimer - ofte kalt «flak». De kan oppholde seg i fjorden en periode før de går opp i elva for å gyte, men det er lite kjent hvordan de forholder seg til oppdrettsanlegg i denne perioden. Det må tas høyde for at pukkellaksen kan bidra til smittespredning både mellom oppdrettsanlegg og til vill laksefisk i elvene.
Veterinærinstituttet oppfordrer til ekstra årvåkenhet og varsling av sykdom hos villfisk.
