Sopp og sopptoksiner i fôr og fôrråvarer

Sopp og sopptoksiner i fôr og fôrråvarer

Fôr skal være trygt for dyr å spise og ikke føre til negative helseeffekter eller redusert ytelse. Fôrtrygghet er relatert til fravær av kjemisk og mikrobiologisk risiko. De kjemiske farene kan være biologiske toksiner som sopp- og plantetoksiner, eller andre toksiske stoffer som tungmetaller, dioksiner og PCB. De mikrobiologiske farene kan være ulike patogene organismer som bakterier og sopp. 

Muggsopp i fôr/fôrmidler kan forårsake et vidt spekter av helseproblemer, via det dyra spiser eller via inhalasjon av soppsporer. Muggsopp som produserer toksiner (toksigene muggsopp) er ofte de mest uønskede. Muggsopptoksinene (mykotoksinene) er en mangfoldig gruppe kjemiske forbindelser med ulike virkningsmekanismer. Toksinene kan skade forskjellige organsystemer og gi akutte eller kroniske effekter. Men både toksigene og ikke-toksigene muggsopp kan også, avhengig av art og mengde, være helseskadelige ved at de kan forårsake infeksjoner (mykoser) og allergier. Flere muggsopparter kan forårsake sykdom i luftveier, mage-/tarmkanal og andre organer. Individer med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt for slike infeksjoner. Noen muggsopper kan være abortfremkallende, uten at mordyret viser annen sykdom. Store mengder muggsoppsporer i fôr kan forårsake irritasjon i luftveier og være allergifremkallende. Særlig hest er utsatt for å utvikle kronisk luftveislidelse som RAO (Recurrent Airway Obstruction, tidligere kjent som COPD) dersom fôret inneholder mye støv og soppsporer. Det er viktig å være klar over at muggent fôr også kan utgjøre en helserisiko for menneskene som håndterer fôret. For eksempel er allergisk alveolitt (Farmers lung disease) en lungesykdom som er satt i sammenheng med inhalasjon av blant annet muggsoppsporer fra muggent høy eller korn. 

Generelt sorteres muggsopp i to kategorier når det skal bedømmes; feltmuggsopp og lagringsmuggsopp. Feltmuggsopp vokser på levende planter ute i åkeren og krever forholdsvis høyt vanninnhold. Lagringsmuggsopp vokser på dødt biologisk materiale og kan raskt øke i mengde dersom det ikke er tilstrekkelig tørket eller det er fuktige lagringsforhold.

Feltmuggsopp

De vanligste artene vi finner i Norge tilhører slektene Fusarium, Alternaria, Cladosporium og Acremonium. De dannes i all hovedsak ute på åkeren, men kan fortsette å vokse på lager inntil vanninnholdet kommer under 20%.

  • Fusarium

    Fusarium er en plantepatogen soppslekt som er spesielt kjent for å angripe kornplanter og forårsake sykdommen aksfusariose. Særlig havre og hvete er utsatt. Diverse Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner mens de vokser på kornet, og Fusarium-mykotoksiner regnes for å utgjøre vårt største mykotoksinproblem. Den største gruppen av Fusarium-toksiner er trichothecenene og av disse utgjør deoksynivalenol (DON), T-2 toksin og HT-2 toksin de viktigste under norske forhold. Andre Fusarium-toksiner av betydning for fôrvarer er zearalenon og fumonisiner, som først og fremst finnes i importerte fôrråvarer.

    Infeksjon og mykotoksinproduksjon i kornet påvirkes av mange faktorer og varierer fra år til år. Værforholdene har særlig stor innflytelse, og fuktig vær i blomstringsperioden og på ettersommeren før høsting øker risikoen for Fusarium-infeksjon og utvikling av mykotoksiner i kornet.

    Symptomer hos dyr i forbindelse med eksponering for trichothecener kan være redusert fôropptak/nedsatt matlyst, patologiske effekter i mage/tarm, forandringer i bloddannende organer og nedsatt immunforsvar. Hos dyr kan dette slå ut med vektreduksjon/dårlig tilvekst og redusert motstandskraft mot infeksjoner generelt. Ved akutt forgiftning vil dyra gjerne også forsøke å kaste opp. Griser er særlig sensitive. For noen dyrearter (hund, katt, hest, kanin) mangler det imidlertid gode effektdata.

  • Alternaria

    Alternaria er en slekt med saprofyttiske sopper som er svært vanlig forekommende i miljøet. Mange arter er plantepatogener som kan infisere korn og en rekke andre matplanter (kål, potet, løk, gulrot m.m.) ute i åkeren. Noen arter kan produsere mykotoksiner, blant annet tenuazon syre og alternariol. Selv om det er noe begrenset hva man vet om disse toksinenes egenskaper og toksikologiske mekanismer så er det vist at de kan ha potensielt helseskadelige effekter på dyr, inkludert terratogene, mutagene og karsinogene egenskaper.

    Alternaria er også en sopp med et vesentlig allergent potensiale. Inhalering av store mengder sporer over tid kan føre til utvikling av luftveisallergier og astma.

  • Claviceps purpurea (meldrøye)

    Claviceps purpurea (meldrøye) er en sopp som kan infisere gress og korn (særlig rug) og danner svarte sklerotier (overlevelsesorgan) som kan inneholde giftige ergotalkaloider. Inntak av gress/korn som inneholder slike sklerotier kan føre til forgiftning. Symptomer på meldrøyeforgiftning (ergotisme) kan være gangren/koldbrann i perifere kroppsdeler/ekstremiteter. Toksinene kan også gi kramper, skjelvinger og hallusinasjoner. Meldrøyeforgiftning er i dag sjeldent forekommende hos norske husdyr, men det sees sporadiske tilfeller hos ville hjortedyr.

  • Cladosporium

    Cladosporium er en slekt med saprofyttiske sopper som finnes overalt i naturen. De er svært vanlig forekommende på organisk materiale, i jord og i luft (både utendørs og innendørs). De er vanlige å påvise på levende eller dødt plantemateriale, for eksempel i grovfôr som høy og halm og i ferskt lagret korn. De trives best ved høy fuktighet, og kan vokse godt ved lave temperaturer. De er ikke toksinproduserende og utgjør liten helserisiko ved inntak i moderate mengder, men de kan produsere flyktige organiske forbindelser som er assosiert med ubehagelig lukt. Cladosporium har dessuten et allergent potensiale og ved inhalering av store sporemengder over tid kan følsomme individer utvikle luftveisallergier og astma.

Lagringsmuggsopp

Dette er sopp som kan oppformere seg raskt under lagring dersom de får gode vekstbetingelser. Arter innen slektene Penicillium og Aspergillus er de viktigste, men Wallemia og Mucorales er også vanlig forekommende og kan utgjøre en risiko.

  • Penicillium

    Penicillium er de viktigste toksigene lagringsmuggsoppene under norske forhold (tempererte strøk). Arter i slekten Penicillium påvises ofte i lagerskadd korn, høy, ensilasje og annet fôr. Penicillium-artene har et grønnlig mycel, og fôret kan få en typisk muggen lukt. Først når vanninnholdet er under ca 14-15 %, slutter disse soppene å vokse. De tolererer lavt O2-innhold, og mange arter hemmes ikke vesentlig av økende CO2-innhold. De kan også vokse ved temperatur ned mot +5 OC.

    Penicillium-arter kan produsere et bredt spekter av mykotoksiner, men det er metodebegrensninger for analysene. Dersom man vet hvilken art som vokser kan man imidlertid si noe om potensialet for forekomst av mykotoksiner. Eksempler på viktige Penicillium-toksiner er ochratoksin, patulin, citrinin og penitrem A.

    Penicillium roqueforti er en svært vanlig kontaminant av fôrvarer i Norge. Den tåler konserveringsmidler godt og er regnet som en av de viktigste muggforurenserne i blant annet ensilasje/høyensilasje. Den kan produsere flere mykotoksiner som kan forårsake ulike helseeffekter hos dyr som spiser fôr med høy forekomst av denne soppen (PR-toxin, roquefortin C, penicillin syre, mycofenolsyre m.fl.).

    I tillegg til å være mykotoksinprodusenter, har de fleste Penicillium-arter et allergent potensiale ved at de er store sporeprodusenter. De produserer også aromatiske forbindelser som kan endre fôrets smak.

  • Aspergillus

    Aspergillus er den viktigste slekten av toksigene lagringsmuggsopp i tropiske strøk. De kan også være vanlig forekommende i tempererte strøk (inkludert Norge) hvor de trives særlig godt i varme miljøer, som kompost og talle, men kan også ofte påvises i lagerskadd fôr. De vokser generelt raskt og er store sporeprodusenter, men de fleste artene vokser svært dårlig eller ikke i det hele tatt ved lavere temperaturer enn 12°C. Mange Aspergillus-arter kan produsere mykotoksiner, hvorav de mest kjente er aflatoksiner og ochratoksin.

    Aspergillus flavus og Aspergillus parasitticus er begge aflatoksinproduserende arter. Produksjonen av aflatoksiner skjer først og fremst i tropiske strøk ved høye temperaturer og relativt høy fuktighet, og det er derfor hovedsakelig i importerte fôrmidler som mais, nøtter, korn, oljefrø og andre kraftfôrråvarer at aflatoksiner forekommer.

    Aspergillus fumigatus er en viktig opportunistisk patogen (sykdomsfremmkallende) art med stor helsemessig risiko. Den kan produsere flere toksiner (gliotoxin, verrucologen m.fl.) og kan forårsake alvorlige infeksjoner (aspergillose) hos dyr og mennesker, spesielt luftveisinfeksjoner. Den kan også være en årsak til abort. A. flavus og A. niger er arter som kan gi likende infeksjoner som A. fumigatus.

    I tillegg til å være toksinproduserende og opportunistisk patogen, har Aspergillus et allergent potensiale, og kan forårsake luftveisallergier og astma ved innånding av store mengder sporer over tid. De kan også gi usmak på produkter på grunn av produksjon av diverse aromatiske forbindelser.

  • Wallemia

    Wallemia er en xerofil («tørkeelskende») soppslekt som er vidt utbredt i naturen. De representerer noen av de mest tørketolerante soppartene som er kjent og kan forårsake skader på tørt og lagret fôr (høy, korn, frø m.m.) Wallemia sebi er den vanligste og viktigste arten. De produserer store mengder sporer og kan forårsake allergier og luftveisplager hos dyr og mennesker (inkludert Farmer's lung disease). Artene kan også produsere mykotoksiner (walleminol, walleminone, wallimidione), men hvilke effekter disse toksinene kan ha på dyrs og menneskers helse er imidlertid lite klarlagt.

  • Mucorales

    Mucorales er en sopporden hvor slektene Mucor, Rhizopus, Rhizomucor og Lichtheimia (tidligere Absidia) tilhører. Det er ikke kjent at disse soppene produserer mykotoksiner, men noen arter har klinisk relevans ved blant annet å kunne forårsake abort, samt infeksjoner i øvre luftveier og mage/tarm.

  • Gjærsopp

    I motsetning til muggsopp er gjærsopp encellede sopper uten ekte filamentøs vekst. Det er særlig i surfôr/ensilasje og våtfôr at gjærsopp kan bli et problem. Helseeffektene av mye gjærsopp er usikre, men gjæringsprodukter kan redusere fôrverdien og fôrutnyttelsen og dermed dyrets produksjon. Høy forekomst av gjærsopp påvirker også fôrets lagringsstabilitet negativt.

Når bør fôr mistenkes som årsak til sykdom?

Fôr bør mistenkes som årsaksfaktor til sykdom når ingen annen rimelig forklaring finnes, og flere dyr i besetningen blir syke samtidig. Siden dårlige partier kan være ujevnt fordelt i fôret, kan noen dyr bli syke og andre ikke. Hvis symptomene oppstår i forbindelse med fôrbytte og eventuelt forsvinner igjen ved nytt fôrbytte, er dette også indikasjoner på at noe er galt med fôret.

Det er verdt å merke seg at selv om fôr som er forurenset med mugg eller mykotoksiner, ikke alltid kan settes i sammenheng med sykdom, kan dyr som fôres på slikt fôr, ofte trives dårligere og yte mindre. Den viktigste effekten av mykotoksiner på dyrehelse kan kanskje være mistrivsel snarere enn sykdom og død.

Det er ikke alltid lett å se/lukte at fôret har dårlig hygienisk kvalitet, men det er uansett nyttig å gjøre en visuell/sensorisk inspeksjon. Synlig muggvekst, misfarging, dårlig lukt, klumper, mye støv, fuktighet, varmgang kan være tegn på at den hygieniske kvaliteten i fôret er nedsatt.

Prøvetaking og diagnostikk

Alt av fôr og fôrråvarer kan være aktuelt å undersøke. I første rekke er det imidlertid grovfôr, korn og våtfôr som bør analyseres for sopp, med mindre det er spesifikk mistanke mot andre fôrtyper (f.eks. på grunn av fuktskade). Når det gjelder mykotoksinundersøkelser er dette særlig aktuelt for korn og kraftfôr.

Det er viktig å ta ut prøver som er mest mulig representativt for det som dyra har spist. Og de bør vanligvis tas fra lagringsplassen, eller fra fôringsplassen.

Om man ønsker et gjennomsnittsbilde av fôrets hygieniske kvalitet, bør det lages en samleprøve fra flere ulike steder i fôret som så blandes godt i f.eks. i en ren og ubrukt plastsekk. Av denne større prøvemengden tas det så ut en prøve som sendes inn til laboratoriet. Den hygieniske kvaliteten kan imidlertid variere mye mellom ulike deler av partiet. Det kan derfor også være nyttig å analysere flere prøver dersom det er et stort parti eller flere ulike partier.

Prøvene må tas ut så aseptisk som mulig, og de bør sendes på raskest mulig måte til laboratoriet.

NB! Det kan også være aktuelt å undersøke strømateriale (flis, halm, jord/torv), da dette ofte kan ha høy forekomst av sopp og soppsporer og dyr kan spise betydelige mengder av strøet i tillegg til å inhalere støv og sporer fra dette.

Kvalitetsbedømming av hva som er akseptabel mykologisk kvalitet i fôrvarer gjøres etter en samlet vurdering ut i fra totalt muggtall, soppfloraens sammensetning og prøvens art. Ved funn av middels høye til høye tall av Fusarium, Penicillium og Aspergillus vil det være særlig aktuelt å artsidentifisere soppen for å vurdere eventuell mykotoksinproduksjon og behov for toksinanalyse.

Veterinærinstituttet tar imot prøver for hygienisk analyse av alle typer fôr og kan undersøke for sopp, bakterier og mykotoksiner. For undersøkelse av næringsinnhold må det benyttes annet laboratorium.

Aktuelle lenker

Kontaktpersoner