Utbrudd med høy dødelighet i oppdrett er først og fremst et problem på regnbueørret.
VHS er listeført både i Norge og EU (kategori C+D+E), og påvisning av eller mistanke om VHS skal umiddelbart varsles til Mattilsynet via Altinn.
Smittestoff og smitteveier
Sykdommen skyldes VHS-virus, genus Novirhabdovirus, i familien Rhabdoviridae, som er kappekledte, enkelttrådede RNA-virus. Det er registrert fire genotyper av VHS-virus: Genotype I, II, III og IV som videre kan deles inn i ulike subtyper som Ia, IVa, IVb osv. Noen genotyper er kjent for å gi problemer hos én fiskeart, mens andre har et bredt vertsregister.
Det er først og fremst VHS-virus genotype Ia som gir høy dødelighet hos regnbueørret. Denne varianten gir problemer både i ferskvann og i sjø, mens de andre genotypene først og fremst påvises i sjøvann og derfor ofte refereres til som marine varianter.
Det har vært noen få utbrudd av VHS med marine virusvarianter på regnbueørret og andre fiskearter i oppdrett, og virus kan tilpasse seg nye arter. Man ønsker derfor at ingen av genotypene av VHS-virus skal etablere seg i norsk fiskeoppdrett.
Viruset kan overleve lenge i vann ved lave temperaturer (under 4 °C) og i frosset fisk, men kan inaktiveres med vanlige desinfeksjonsmidler eller temperaturer over 70 °C. Smittet fisk skiller ut virus bl.a. via urin, og smitte skjer hovedsakelig gjennom kontakt med smittet fisk eller virusholdig vann. Det er vist at fôring med ikke-varmebehandlet fisk kan overføre smitte, og dette var trolig smittekilden til flere utbrudd på 1960- og 70-tallet.
Sykdomstegn
Akutt sykdom hos regnbueørret opptrer som regel ved vanntemperaturer mellom 4 og 14 °C og karakteriseres ofte av høy dødelighet, blødninger, anemi (bleke gjeller), utstående øyne og utspilt buk. Et unormalt svømmemønster med spiralsvømming og «blinking» kan også observeres i noen tilfeller. Ved obduksjon kan man se blødninger i muskulatur og indre organer, spesielt svømmeblære.
Diagnostikk
Mikroskopisk undersøkelse av vev fra akutte tilfeller viser bl.a. nekrose (celledød) i bloddannende vev i nyre og milt i tillegg til blødninger i flere organer. VHS-virus kan påvises i vevet ved merking med spesifikke antistoffer.
VHS-virus kan også påvises ved dyrking i cellekultur eller ved molekylærbiologiske metoder som PCR. I noen tilfeller påvises virus kun i hjernevev, og prøver fra hjerne er derfor viktig i tillegg til standard organuttak.
Ved påvisning av VHS i Norge, vil materiale bli sendt til EUs referanselaboratorium for fiske- og krepsdyrsykdommer (EURL Fish & Crustacean Diseases) i Danmark.
Differensialdiagnoser
Infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) som skyldes et annet rhabdovirus og bakterier som gir septikemiske forandringer er aktuelle differensialdiagnoser. Hemoragisk smoltsyndom (HSS) kan også ligne VHS makroskopisk.
Forekomst
VHS ble første gang registrert på regnbueørret i Danmark, og ble til å begynne med betraktet som en sykdom som kun hadde betydning for regnbueørret. Siden midten av 1980-tallet er VHS-virus påvist hos en rekke marine arter, og det er også registrert sykdomsutbrudd på villfisk langs USAs Stillehavskyst og i The Great lakes. Totalt er VHS-virus påvist hos om lag 80 ulike fiskearter, og er vidt utbredt hovedsakelig på den nordlige halvkule.
I Norge ble VHS Genotype Ia sporadisk påvist på regnbueørret i oppdrett fra midten av 1960-tallet. Et bekjempelsesprogram ble satt i gang, og sykdommen ble offisielt utryddet i 1974. I 2007 og 2008 ble det påvist VHS forårsaket av Genotype III på regnbueørret i Møre og Romsdal. Bekjempelsestiltak ble iverksatt, og Norge er igjen godkjent som VHS-fri sone.
Marine varianter av VHS-virus er isolert fra marine villfisk i norske farvann, men VHS-virus av genotype Ia er så langt ikke påvist hos villfisk i Norge. VHS-utbrudd er påvist på villfisk i bl.a. USA, men her i Norge er slike utbrudd ikke registrert. Det er svært viktig å holde oppdrettsfisk fri for VHS-virus både av hensyn til oppdrettsfisk og villfisk, mens villfisk alltid vil kunne utgjøre en smittefare for oppdrettsfisk. VHS-virus er påvist hos rensefisk både i Skottland og på Island, og bruk av rensefisk for biologisk avlusing kan representere en smittefare til oppdrettsfisk.
Overvåking
Norge har siden 1994 hatt fristatus for VHS. Et overvåkingsprogram startet i 2004, og i 2007 ble VHS påvist i oppdrettet regnbueørret. Tiltak for å hindre spredning og utrydde sykdommen ble iverksatt, og i 2011 fikk vi tilbake fristatusen for VHS.
Overvåkingsprogrammet er i dag risikobasert og omfatter aktive lokaliteter med atlantisk laks og regnbueørret. Dette innebærer at aktuelle prøver innsendt til Veterinærinstituttet med mistanke om eller for overvåking av annen listeført sykdom eller for generell sykdomsoppklaring blir undersøkt for VHSV og IHNV. Aktuelle prøvar innsendt til Veterinærinstituttet med mistanke om eller overvaking av annan listeført sjukdom eller for generell sjukdomsoppklaring blir undersøkte for IHNV med PCR. Prøvar fra pukkellaks er inkludert i overvakingsprogrammet i enkelte år. Sidan 2021 er det teke prøvar frå regnbogeaure i innlandsoppdrett for undersøking for IHNV, og i 2022 vart også brunørret i kultiverings- og matfiskanlegg inkludert. I 2022 vart dessutan prøver frå villfisk inokulert i cellelinjer som er mottakelege for IHNV, og prøvar frå enkelte fisk vart undersøkte med PCR på grunnlag av høg dødeligheit eller histologiske funn.
Overvåkningsprogram for VHSV og IHNV
Tiltak
VHS er listeført både i Norge og EU (kategori C+D+E), og utbrudd vil bli bekjempet med «stamping out», dvs. destruksjon av smittet fisk. Videre opprettes soner rundt berørte anlegg med strenge restriksjoner på blant annet flytting og transport av fisk.
Det finnes ingen godkjent vaksine mot VHS i Norge.
