Parasitten finnes ikke stasjonært i Norge, men har vært påvist hos importerte hunder.

Smittestoff og smitteveier

Linguatula serrata har sitt voksne stadium i nesehule og svelg hos en hovedvert (ulike kjøttetende dyr). Disse nyser eller hoster ut eggene, og eggene kan også svelges og komme ut med avføringen.

Mellomverter (mange pattedyr, men spesielt planteetende dyr som småfe og storfe, kaniner og smågnagere) smittes via fôr som er blitt forurenset med egg fra hovedverten. Etter opptak i mellomverten utvikles eggene til larver. Larvene vandrer fra tarmen via lymfeknuter og lever, mens de utvikler seg videre til det smittsomme nymfestadiet. Nymfene er 4-6 mm lange og kapsles inn i indre organer.  Innkapslet stadium kan overleve i mellomverten i opp til et år.

En ny hovedvert infiseres ved å spise mellomverter med innkapslede nymfer i rå innvoller og lymfeknuter. Nymfene frigjør seg fra cystene og vandrer via spiserør til nesehule/svelg hvor de utvikler seg til voksne L. serrata og fullfører livssyklusen.

Voksne hann-parasitter er opp til 2 cm lang, mens hunnene er 3-13 cm lang. Hunn-parasitten begynner å produsere egg cirka 6 måneder etter smitte og produserer gjennomsnittlig flere tusen egg per dag. Det er antatt at hele livssyklusen tar mellom 1-2 år fra egg til egg. Parasitten kan produsere egg i opp til 15 måneder i hovedverten. 

Sykdomstegn og diagnostikk

Infiserte hunder kan vise symptomer fra øvre luftveier; nysing, neseutflod, og hosting. Infeksjonen kan også forløpe uten symptomer. Symptomer hos mellomverten sees sjelden.

Prøvemateriale for å påvise egg eller parasitt er enten skylleprøver fra nese eller avføringsprøver, gjerne samleprøve over tre dager.

Sykdom hos mennesker
Mennesker kan fungere som både hovedvert og mellomvert avhengig om de blir smittet med innkapslede nymfer i kjøtt/innmat eller med egg fra en hovedvert. Tilstanden er kjent som “Halzoun syndrom ” i Midt-Østen og “Marrara syndrom” i Sudan. Dersom parasitten har tilhold i nesehule/svelg kan det føre til pustevansker, svelgbetennelse og ødem. Symptomer relatert til nymfestadium i bukorganene avhenger av hvilke organer som er affiserte.

Forekomst

Tungeorm finnes hos dyr, spesielt hund, i flere land i Europa og i Midt-Østen.

Tiltak

Det finnes ingen godkjent behandlingsmetode per dags dato. Det viktigste forebyggende tiltak er å hindre hovedverten i å spise rå innvoller fra smittede mellomverter.