Svulster hos laks har ikke vært noe problem de senere år.
Smittestoff og smitteveier
Stamfisk strøket høst/vinter 2005/06, og som fikk påvist svulster, ble fôret med et spesialprodusert stamfiskfôr fra samme produsent de siste månedene før kjønnsmodning.
Senere undersøkelser av stamfisk og stamfiskkandidater, som har omfattet registreringer av mulige risikofaktorer, har bekreftet at fôr fra denne fôrprodusenten synes å være en faktor som disponerer for utvikling av tarmsvulster hos stamfisk.
Sykdomstegn og diagnostikk
Svulstene var av typen karsinomer, og viste i noen tilfeller spredning til andre organer som lever og nyre. Forut for dette hadde det vært påvist leverforandringer av ukjent årsak hos fisk fra de samme anleggene.
Undersøkte rogngrupper etter hunner ved samme anlegg, både med og uten påviste tarmforandringer, viste samme overlevelse fram til øyerogstadiet. All rogn fra fisk med leverforandringer ble imidlertid kassert.
Innsamling av data fra felt om prestasjoner hos yngel fra rogn strøket høst/vinter 2005/06 tydet ikke på at det var spesielle problemer, siden det ble registrert en meget høy klekkeprosent (96-97 %) og god overlevelse gjennom plommesekkstadiet og startfôringsperioden.
Det ser ikke ut til at tarmsvulstene var til plage for fisken, siden de ble oppdaget som tilfeldige funn i forbindelse med slakting eller stryking. Forekomsten av svulster må likevel oppfattes som uakseptabel også fra et dyrevelferdssynspunkt.
Fiskehelsetjenesten og Veterinærinstituttet påviste ikke andre kjente sykdommer hos stamfisken, unntatt en viss forekomst av kardiomyopatisyndrom (CMS).
Det foreligger ingen indikasjoner på at svulstene medfører risiko i forhold til å benytte fisk som mat til mennesker.
Forekomst
Høsten 2005 ble det registrert tarmsvulster hos laks og regnbueørret i stamfiskanlegg. Siden små tarmsvulster er vanskelige å oppdage i forbindelse med normale slakteprosedyrer, kan problemet ha vært undervurdert. Tarmsvulster oppdages imidlertid lett når stamfisken undersøkes etter stryking. Derfor er det usannsynlig at det tidligere har vært forekomster av tarmsvulster hos stamfisk i betydelig omfang.
Stamfiskens lengre levetid kan ha betydning for at problemet manifesterte seg der i større grad enn hos matfisk.
Fiskehelsetjenesten gjennomførte utvidet stryke- og slaktelinjekontroll av til sammen ca. 20.000 fisk fra fire stamfiskanlegg høsten 2005. Det omfattet grupper av laks og regnbueørret fra generasjonen som ble kjønnsmoden høst/vinter 2005/06, samt laks som skulle strykes høsten 2006.
Forekomsten av tarmsvulster varierte fra 0 til 12 % i de ulike gruppene. I samme periode ble det også gjort tilfeldige funn av liknende tarmsvulster hos et lite antall matfisk, og det ble registrert et lite antall tilfeller av helt andre svulsttyper. I løpet av høsten 2006 ble flere stamfiskpopulasjoner undersøkt, og man fant at opptil 20 % av fisken hadde hatt svulster. Dette omfattet også en vill stamfiskpopulasjon.
Tiltak
Etter påvisningene høsten 2005 satte den lokale fiskehelsetjenesten, sammen med stamfiskprodusenten, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Norges veterinærhøgskole (NVH) i gang omfattende undersøkelser for å finne årsakene til svulstene.
Prøver av fôret som er gitt til fisk som utviklet svulster er undersøkt for organiske miljøgifter, tungmetaller, mykotoksiner mm. Så langt er det ikke funnet klare sammenhenger mellom slike stoffer og den økte svulstforekomsten. Effekten på tarmen med økt bruk av vegetabilier i fôret er et annet spørsmål som utredes.