Smittestoff og smitteveier

Viruset er et dobbelstrenget DNA-virus i slekten Hjortedyrkoppevirus (Cervidpox virus) i koppevirusfamilien (Poxviridae). Viruset som er isolert fra rein er noe ulikt de som ligger i genbanken og har fått det foreløpige navnet «reinkoppevirus».

Tidligere har Hjortedyrkoppevirus blitt påvist hos rein i Toronto Zoo i Canada, samt hos hvithalehjort, svarthalehjort, mulhjort, amerikansk elg, pudu og persiagaselle i USA. Viruset påvist på rein i Norge og Sverige er genetisk litt annerledes enn de få andre Hjortedyrkoppevirusene som er karakteriserte, noe som kan tyde på at det ikke er innført fra USA eller Canada.

Mange koppevirus er smittsomme ved direkte eller indirekte kontakt mellom dyr, via små sår i huden, og noen også ved dråpesmitte via luftveier. Viruset kan overleve lenge i sårskorper som faller av og være smittsomme for dyr som kommer i kontakt med skorpene. Skorper fra rein infisert med «reinkoppevirus» inneholder store mengder virus og er sannsynligvis smittsomme på samme måte. Enkelte koppevirus har smågnagere som reservoar i naturen og insekter er rapportert å kunne overføre viruset mellom ulike dyr. Hvorvidt dette er tilfelle for «reinkoppeviruset» er ukjent.

Koppevirus tåler ikke varmebehandling. For eksempel drepes småfekoppeviruset av 10 minutter ved 60 °C. Koppevirus drepes også av vanlige desinfeksjonsmidler. Koppevirus tåler frysing godt og kan overleve i årevis ved -20 °C og lavere, og de tåler også uttørking godt. Dette innebærer at viruset potensielt kan overleve lenge i miljøet.

Sykdomstegn og diagnostikk

Basert på foreløpige data ser det ut til at det er flest unge rein/årskalver som utvikler sykdomstegn. Et typisk sykdomstegn er sår rundt øyene. Det begynner som små sår, men disse kan øke i størrelse i løpet av noen dager. Størrelsen på sårene og plasseringen rundt øyet varierer. Etter dager til uker kan det bli skorper på sårene. Disse heles langsomt (uker til måneder) og kan etterlate hårløse ringer rundt øynene. Det kan også oppstå sår og skorper i neseborene, på neseryggen, på mulen, og i ørene, i tillegg til på forhuden på penis og i huden rundt kjønnsåpning og endetarmsåpning. Hornhinnesår er også observert. Reinene kan også bli slappe, spise mindre og gå ned i vekt. Vi tror de aller fleste blir friske av seg selv. 

Prøvetaking gjøres ved at en gnir en virussvaber mot områdene med sår (under skorpen på fuktig såroverflate). Hvis dyret er dødt, er det også mulig å skjære av områder med sår/skorper. Materialet sendes kjølt eller fryst. Veterinærinstituttet har etablert en PCR-metode for å kunne effektivt analysere prøvene.

Differensialdiagnoser
Parapoxvirus, gammaherpesvirus og munn- og klovsyke.

Forekomst

Det er foreløpig relativt liten oversikt over utbredelsen av både viruset og sykdommen. Høsten 2022 opplevde en mindre flokk i Troms et utbrudd som i ettertid har vist seg å skyldes «reinkoppevirus». Denne flokken hadde svært lite kontakt med andre dyr. Dette er så langt det eneste utbruddet beskrevet i Norge, men bildemateriale fra andre norske flokker tyder på at sykdommen forekommer også andre steder. I Sverige er viruset påvist hos rein i Jämtlands, Vesterbottens og Norrbottens län. Siden 2018 har det i enkelte svenske flokker blitt observert et økende antall rein med tegn på reinkopper når de kommer fra fribeite på høsten.

Tiltak

Det er usikkert hvordan man kan forebygge utbrudd av «reinkoppevirus». God helsemessig tilstand og minst mulig stress, kan bidra til å forebygge sykdom. Ved utbrudd bør syke dyr isoleres, og man bør unngå kontakt med andre flokker. Det er alltid viktig å rengjøre og eventuelt desinfisere utstyr som kan ha med seg smitte fra andre reinbeitedistrikter.

Hvis det er nødvendig, for eksempel ved unormal dødelighet eller andre tegn på alvorlig sykdom, skal man kontakte veterinær. Hvis flokken står i gjerde kan en vurdere å slippe ut friske rein og fôre dem på fribeite, mens en holder igjen syke dyr. En bør unngå å bruke samme utstyr/klær ved håndtering av syke og friske dyr. Syke rein kan trenge ekstra fôring og stell. I visse tilfeller kan det være aktuelt med behandling med betennelsesdempende og/eller antibiotika. Dette må da vurderes i dialog med lokal veterinær.

Det fins vaksiner for bruk mot koppevirus hos andre dyrearter, men disse kan ikke benyttes mot «reinkoppeviruset».